Mal:Kilde artikkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
({{{utgivelsesår}}}) «{{{tittel}}}» – {{{publikasjon}}}.
| Referanser og henvisninger |
|---|
| Referanser |
| {{ISSN}} |
| {{Kilde bok}} |
| {{Kilde www}} |
| {{Kilde artikkel}} |
| {{Kilde avhandling}} |
| {{Multimedia}} |
| Søsterprosjekter |
| {{Commons}} |
| {{Commons1}} |
| {{Commons2}} |
| {{Commons3}} |
| {{Commonscat}} |
| {{InterWiki}} |
| {{Søsterlenker}} |
| {{Wikibooks}} |
| {{Wikibooks-no}} |
| {{Wikibooksoppskrift}} |
| {{Wikikilden forfatter}} |
| {{Wikinytt}} |
| {{Wikinytt2}} |
| {{Wikinews}} |
| {{Wikinotizie}} |
| {{Wiktionary}} |
| {{Wiktionary2}} |
| {{Wikiquote}} |
| {{Wikiquote1}} |
| {{Wikiquote2}} |
| {{Wikiquote-de}} |
| {{Wikiquote-en}} |
| {{Wikisource}} |
| {{Wikisource1}} |
| {{Wikisource2}} |
| {{Wikikilden}} |
| {{Wikisource-de}} |
| {{Wikisource forfatter}} |
| {{Wikispecies}} |
| Diverse |
| {{Interwikiconflict}} |
| {{Trenger referanse}} |
| {{Omstridt}} |
| {{Bildelenke}} |
[rediger] Bruk
Malen er for sitering av artikler som har stått på trykk i seriepublikasjoner eller i trykte artikkelsamlinger. Den er ikke primært for artikler på nettet da disse har en litt annen karakter.
For en grundig forklaring av bruken av referanser, se manualen Bruk_referanser.
Feltnavn i fet kursiv skrift bør tas med om eksterne oppslag skal fungere tilfredsstillende
{{ Kilde artikkel
| forfatter = (Påkrevd) Hvis en artikkel finnes så brukes det inverterte
forfatternavnet slik det skrives i Wikipedia. Normalt brukes det inverterte navn
i forfatterhenvisninger. Ved flere forfattere så vil det ikke bli satt på lenking.
| tittel = (Påkrevd) Artikkelens tittel, eventuelt også stikktittel
prepended eller appended slik publikasjonen selv viser disse. I noen tilfeller har
faste spalter en gitt posisjon i en publikasjon uten å ha et eget navn.
| publikasjon = (Påkrevd) Navnet på publikasjonen, som må brukes selv om
en angir issn. Blir ikke issn angitt så vil oppslag i eksterne tjenester bruke
dette feltet.
| utgivelsesår = (Påkrevd) Året når seriepublikasjonen er publisert, eller
når artikkelsamlingen er publisert som et bokverk. Det kan være at artikler har
en førstepublisering et annet år.
| dato = Datoen når seriepublikasjonen er publisert. Hvis artikkelen er publisert
i en artikkelsamling så kan dette feltet utelates.
| bind = Hvis artiklene er publisert i en serie bind så angir dette det aktuelle
bindet.
| nummer = Ukespublikasjoner og månedspublikasjoner bruker ofte et serienummer
istedenfor en publiseringsdato. I noen tilfeller kan de bruke ukenummeret direkte,
eller de kan bruke månedsnavnet.
| seksjon = Inne i avisen er det gjerne logiske seksjoner slik som «Sport» eller
«Kultur». Disse kan heftes for seg selv og gis en egen paginering, men som oftest er
de ikke skilt ut på annen måte enn med et banner i toppen på en side.
| utgave = Angivelse av utgaven er ofte på på formen «Morgen» eller «Aften», men
kan også angi spesialutgaver slik som «Studiemagasin». Det er i noen tilfeller en
flytende overgang til det som omtales som innstikk.
| side = Side er det som ofte omtales som paginering, som er hvordan sidenumreringen
løper. I noen seksjoner restartes denne, i andre løper den ubrutt.
| url = Uniform Resource Locator er en artikkels adresse på internett om den
er publisert der.
| doi = Digital Object Identifier er en standard for å angi intellektuell
eiendom i et digitalt nettverk og bør føres på hvis koden er kjent.
| isbn = International Standard Book Number er en standard for å angi
bokutgivelser og bør føres på hvis serienummeret er kjent.
| issn = International Standard Serial Number er en standard for å identifisere
en trykt eller elektronisk utgivelse og bør føres på hvis serienummeret er kjent.
| wsid = WebSite er en fri arkiveringstjeneste for sider på internett.
Ved å registrere en side i tjenesten kan den hentes frem lang tid etter og etter at den
opprinnelige tjenesten har slettet siden.
| kommentar|1 = Ekstra informasjon og kommentarer til hvorfor artikkelen tas med.
}}
