Kiropraktikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kiropraktikk betyr å utføre med hånd. En kiropraktor forebygger, diagnostiserer og behandler feilfunksjon og sykdom i muskler, nerver og ledd. Metoden har som hovedmål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem.
[rediger] Historikk
Kiropraktikk er en metode som er utviklet fra 1895 av canadiskfødte Daniel David Palmer. Kiropraktikkens historie er rik på konflikter både innen profesjonen og i forhold til forvaltning og andre helseprofesjoner.
Det målbevisste arbeidet med å oppnå aksept som en vitenskapelig basert profesjon ble startet av utøvere i USA i 1975.
Kiropraktikk kategoriseres fortsatt som en komplementær eller alternativ helseprofesjon i mange land, mens den er en fullintergrert del av helsetilbudet i andre. Kiropraktikk utøves i mer enn 100 land og i alle USAs stater.
[rediger] Norske forhold
Kiropraktikk har vært praktisert i Norge siden 1922, og metoden har det meste av denne tiden vært betraktet som alternativ behandling. En viktig endring skjedde i 1988 da tittelen kiropraktor ble beskyttet, og utøvere måtte være autorisert og ha lisens i hht «Lov om helsepersonell» på linje med annet helsepersonell.
Fra 1. januar 2006 betraktes kiropraktikk politisk og forvaltningsmessig som en moderne, kunnskapsbasert helseprofesjon som er integrert i det etablerte, offentlige helsevesen.
Norske kiropraktorer fikk fra denne dato status som primærkontakt innen sitt kompetanseområde på samme måte som leger, tannleger og psykologer er det på sine respektive felt. En kiroprator har (som leger) henvisningsrett til sykehus, spesialister, fysioterapi og radiologiske undersøkelser samt rett til å sykmelde inntil 8 uker. Pasienter hos kiropraktorer får refusjon fra NAV for inntil 14 årlige behandlinger.