Kjønn (grammatikk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjønn eller genus er innen lingvistikk en morfologisk kategori, der et ords tilhørighet uttrykkes gjennom bøying. Et språk sies å ha grammatiske kjønn når to kriterier er oppfylt:
- Et substantiv tilhører en viss morfologisk klasse. Det kan finnes unntak i form av substantiver som kan plasseres i flere kjønn.
- Adjektiv, og i en del språk verb, har forskjellige former for de forskjellige kjønn. Adjektivene samsvarsbøyes med substantivene de står til, mens verb kan bøyes i forhold til objektet (grammatisk objekt eller den man faktisk sier det til).
[rediger] Kjønnene
Det er fire kjønn som er vanlige:
- Maskulinum (hankjønn)
- Femininum (hunkjønn)
- Utrum (felleskjønn, erstatter maskulinum og femininum)
- Neutrum (intetkjønn)
Felleskjønn er en klasse som finnes i språk som ikke skiller mellom han- og hunkjønn, for eksempel dansk. På norsk kan riksmål og moderat bokmål sies å ha felleskjønn; i praksis er det innenfor bokmålsnormen snakk om en assimilering av hunkjønnsklassen i hankjønnsklassen, uten at noen ny klasse har oppstått.
Forholdet mellom grammatisk kjønn og naturlig kjønn er ikke alltid åpenbart. For eksempel er irsk cailin, «pike», maskulinum mens stail, «hingst», er femininum. Et annet kjent eksempel er tysk Mädchen, «pike» som på grunn av diminutivsendelsen -chen er neutrum.
[rediger] Forekomst
Grammatiske kjønn er svært utbredt i afro-asiatiske språk, flere australske språk, dravidiske språk, indoeuropeiske språk og nordøstlige kaukasiske språk. Blant de indoeuropeiske språkene utmerker engelsk og afrikaans seg med svært svake elementer av grammatiske kjønn.
I altaiske språk, austronesiske språk, sino-tibetanske språk og uralske språk er kjønn sjeldent forekommende.
Niger-kongo-språkene har substantivklasser som fyller omtrent samme funksjon som kjønn, men som normalt klassifiseres som et separat fenomen.
