Kjeruber
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjeruber er en kategori engler som er omtalt i Bibelen. Det opprinnelige hebraiske ordet keruvim (hebraisk: כרובים) er et substantiv i flertall der den opprinnelige betydningen er usikker. Det tilsvarende akkadiske ord betyr «å velsigne, lovprise».
Innhold |
[rediger] Kjeruber i Bibelen
Kjeruber omtales i Bibelen som engler av høy rang som har spesielle oppgaver. Kjeruber nevnes 92 ganger i Bibelen, første gang i 1. Mosebok 3:24, der det fortelles at Gud plasserte kjeruber for å vokte inngangen til Edens hage, etter at Adam og Eva var blitt forvist ut av hagen.
Figurer som forestilte kjeruber, hørte med til utstyret i tabernaklet som jødene brukte i ødemarken. På lokket av Paktens Ark var det to kjeruber av gull, én i hver ende, vendt mot hverandre, og hadde ansiktene bøyd nedover, som om de bad. Hver kjerub hadde to vinger som var utbredt oppover og skjermet lokket. (2. Mos. 25:10–21; 37:7–9) På de indre teltdukene i tabernaklet og på forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste, var det brodert bilder av kjeruber. (2. Mos. 26:1,31; 36:8,35).
Kjerubene var ikke framstilt som groteske figurer, eller som små barn. Ifølge et samstemmig vitnesbyrd fra gamle jødiske overleveringer (Bibelen sier ikke noe om dette) hadde disse kjerubene manneskikkelse. Salomos tempel hadde to store kjeruber laget av oljetre og belagt med gull, stående i Det aller heligste. Hver av de var 4,5 m høy. I Esekiels bok er det beskrevet flere syn som skildrer kjeruber; blant annet et syn av et tempel, der vegger og dører var dekorert med utskårne kjeruber (Esek. 41:17–20,23–25). I et annet syn så ledsager kjeruber Guds himmelvogn, og svarer på en måte til løpere.
Selv om jødene hadde bilder av engler, så ble ikke disse englene tilbedt, i tråd med det andre bud om ikke å lage seg et bilde i den hensikt å tilbe det: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» (2. Mos. 20:4,5)
I Esekiel 28:12-19 blir det beskrevet en klagesang over kongen av Tyrus. Mange mener at denne sangen har en parallell til Satan Djevelen. I denne sangen står det bl.a. følgende: «Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub. Du var på det hellige gudefjell og vandret mellom funklende steiner. Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg. Din store handel førte med seg at du ble fylt av vold og begynte å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende stjerner. Din skjønnhet gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende, forspilte du din visdom.» Dette får noen til å trekke den slutning at Satan Djevelen sannsynligvis var en kjerub før han begynte å motarbeide Gud.
[rediger] Englenens hieraki
Filosofen Dionysios Arepagiten eller Pseudo-Dionysius som levde i senantikken utviklet en lære om englene der han plasserer dem i det Himmelske hieraki etter deres funksjon og i hvilken avstand de er fra det guddommelige.
Kjerubene blir karakterisert som kunnskap og kjærlig visdom. Etter syndefallet ble de satt til å vokte veien til Livets tre.
| Første orden | ||
|---|---|---|
| Serafene | Kjerubene | Tronene |
| Andre orden | ||
| Maktene | Kreftene | Herredømme |
| Tredje orden | ||
| Fyrstedømme | Erkeengler | Engler |
[rediger] Annen bruk av ordet
I kunst i vår moderne tid framstilles kjerubene ofte som uskyldige barneengler. På engelsk sikter ordet cherub gjerne til et slikt vesen eller en statue av et slikt vesen.
[rediger] Kjerub i populærkulturen
Kjerub har gitt navnet til det norsk-engelske indiebandet Cherub.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Hellemo, Geir; Guds billedbok, virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder, Oslo 1999 ISBN 82-539-2034-1
- Nes, Solrunn; Mysteriets formspråk, Bergen 2000 ISBN 82-419-0266-2 s. 93
