Klaus von Klitzing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobelprisen i fysikk 1985 |
Prof. dr. Klaus von Klitzing (født 28. juni 1943 i Schroda, Posen) er en tysk fysiker. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1985 for oppdagelsen av den såkalte kvantiserte Hall-effekten.
[rediger] Liv
Som barn av en flyktningefamilie kom han i 1945 til Lutten, og fra 1948 til 1951 bodde familien i Oldenburg. De flyttet til Essen i Oldenburg i 1951, hvor de frem til 1968 bodde på loftet over rådhuset. Han tok sin Abitur (artium) i februar 1962, og studerte fysikk ved det tekniske universitetet i Braunschweig. Han fullførte hovedfaget i mars 1969.
Frem til november 1980 arbeidet han under Gottfried Landwehr ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg, hvor han i 1972 skrev sin doktorgradsavhandling Galvanomagnetische Eigenschaften von Tellur in starken Magnetfeldern, og i 1978 habiliterte han seg.
Han var også involvert i forskningsprosjekter ved Clarendon Laboratory i Oxford fra 1975 til 1978 og fra 1979 til 1980 i Grenoble, hvor han gjorde oppdagelsen som skulle gi ham Nobelprisen.
I 1980 ble han professor ved det tekniske universitetet i München, og våren 1985 ble han medlem av direktørkollegiet ved Max-Planck-Institut für Festkörperforschung i Stuttgart. Samme år ble han honorærprofessor i Stuttgart.
Klaus von Klitzing er jurymedlem for Deutsche Zukunftspreis og Innovationspreis der deutschen Wirtschaft. Oppkalt etter ham er Klaus-von-Klitzing-Preis. Kitzinger engasjerer seg særlig for grunnforskningen og for å vekke nysgjerrighet og begeistring for fysikk. Han er medlem av tallrike vitenskapelige akademier og er æresdoktor ved universiteter i seks land.
