Knut Lurås
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knut Lurås (født 1782, død 1843) var en spelemann fra Tinn i Telemark.
Knut Lurås var fra garden Lurås i Tinn Austbygd, av en slekt som fremdeles teller mange begavede musikere. Han var en av tre brødre, Knut, Øystein og Thomas, som alle spilte fele og i tillegg drev med rosemaling. Lurås-stilen er i dag et begrep langt utenfor Tinn.
Knut var en av de første som reiste på lengre spelferder, og møtte spelemenn i Hardanger og Valdres. Han ble regnet som den viktigste spelemannen i sin tid, og var en sentral stilskaper før Myllarguten, som er elev av Luråsen. I Valdres møtte han Jørn Hilme og byttet spell med denne, og kom også til å legge igjen sentrale spor i Valdres-tradisjonen, som spelemann og rosemaler. Han var også i kontakt med Guttorm Grimelid fra Krødsherad.
Lurås-spelet regnes i dag som en egen retning av spel-tradisjonen i Telemark. Knut likte Gangar-formen, og flere slåtter i 6/8-takt er preget av ham. Rikard Berge hevder Knut Lurås var den første som riktig hevet bygdespelet opp på et høyt nivå, og satte standard for utviklingen av hardingfelemusikken inn på 1800-tallet. Luråsen var kjent for bitende karakteristikker av andre spelemenn, og skarpe replikker som festet seg. Noen ganger førte dette ham opp i problemer.
Knut Lurås skal ha mistet livet i et slagsmål på Kongsbergmarken i 1843. Han ligger begravet under skytterbanen på Kongsberg.
