Kull
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kull er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Planterestene vil med tiden bli tildekket av andre sedimenter, noe som hindrer forråtnelse og nedbrytning. På sikt vil både trykk og temperatur stige og omdannelsesprosessen settes i gang. I denne prosessen øker karboninnholdet fordi vann og gasser presses ut.
Kull har stor økonomisk betydning og flere land er avhengig av kullkraft for strømproduksjon.
Av de fossile energiressursene er det av kull det er påvist størst ressurser. Med dagens bruk vil de kommersielt utvinnbare reservene holde i omtrent 155 år, i henhold til World Energy Council. De største forekomstene av kull finnes i USA, samt i tidligere Sovjetunionen. Andre land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.
Verdenshandelen med kull er begrenset, hele 90% av kullet som produseres, brukes i produksjonslandet. Det er Australia som er den største eksportøren, og Japan som er den største importøren, av kull.
[rediger] Kull i Norge
I Norge er det svært begrensede mengder kull. Kommersielt utvinnbare reserver er begrenset til forekomstene på Svalbard.
