Landnåm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landnåm betegner i historiefaget at (tilsynelatende) ubebodd land bebygges. Ordleddet -nåm er det samme som i anamme, det vil sier erhverve, tilegne seg.
Uttrykket indre landnåm betegner den økende bosetting innover i landet, mens ytre landnåm brukes om ekspansjonen vestover havet. I norrøn historie snakkes det om landnåm på Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Grønland og Vinland/Newfoundland. Landnámabók er den islandske saga som forteller historien om de første slektene som bosatte Island.
Begrepet blir av og til brukt på en etnosentrisk/nasjonalistisk måte, ved at det, som på Færøyene og i Vinland, overser tidligere utforskning og befolkning, og legger ensidig vekt på norske initiativ til bosetting.
[rediger] Se også
