Ledere i sykepleien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Mangler overskrifter

Ledere i sykepleien. Sykepleiere har lederansvar på en rekke nivåer i helsetjenesten.

Å kvalifisere seg til å bli leder har tradisjonelt vært en viktig karrierevei for sykepleiere og et viktig anliggende for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Ledelse av eget fag var tidlig en kampsak for NSF og allerede i 1920-årene ble det tatt initiativ til en egen lederutdannelse for sykepleiere som ga sykepleiere en formalisert og viktig posisjon.

Kari Melby, som har skrevet Norsk Sykepleierforbunds historie, Kall og kamp, skriver «Vekten på lederskapssykepleie lå i tradisjonen fra Florence Nightingale. Gjennom rekruttering av en sosial overklasse, som ‘lady-pupils’, tok Nightingale sikte på å utdanne et lederskap av sykepleiersker innenfor administrasjon og undervisning. Norsk Sykepleierskeforbund arbeidet for å innføre Nightingale-systemet i norske sykepleierskoler og overtok også idealet om å dyktiggjøre sine egne ledere. Mønsteret var hentet fra England, men det var også et betydelig amerikanske innslag i videreutdanningen.» (s. 94) Melby bygger her på Kari Martinsen og Kari Wærness sin bok Pleie uten omsorg (1979)

Utdanningen av ledere i sykepleien ble lenge ivaretatt gjennom Norges Høyere Sykepleierskole. Idag tar sykepleiere videreutdannelse i ledelse både på høyskoler og universitet. De siste årene er det publisert en rekke studier om ledelse utført av sykepleiere.

Ledelse er også et viktig satsningsområde for Norsk Sykepleierforbund. I 2005 ble det satt igang et landsdekkende prosjekt kalt God på fag og ledelse. Dette var blant annet resultat av vedtak på forbundets landsmøte i 2004. For første gang ble det utarbeidet et dokument der NSF formulerer sitt syn på ledelse i helsesektoren: «Sykepleier med lederansvar - god på fag og ledelse»^[1]. Satsingen på ledelse skjer i samarbeid med Landsgruppen av sykepleieledere. Satsingen inkluderer også kursvirksomhet og nettverksbygging.

Viktige begivenheter knyttet til sykepleie og ledelse:

• 1856 – To stillinger som overgangkoner etableres på Rikshospitalet. Disse skal ha ansvar for ufaglærte gangkoner.
• 1868 – Undervisning av sykepleiere starter på Diakonisseanstalten i Kristiania.
• 1870 – Diakonissen Rikke Nissen protesterer mot mannlig ledelse av sykepleien.
• 1895 – Røde kors starter verdslig utdanning av sykepleiere i Kristiania.
• 1898 – Marie Joys starter sykepleierutdannelse i Bergen i samarbeid med Røde Kors.
• 1912 – NSF stiftes. Bergljot Larsson forbundets initiativtaker og første leder.
• 1925 &nash; Forsættelsesskolen. NSF starter skolering innen ledelse for sykepleiere.
• 1933 &ndsh; NSF arrangerer landsomfattende møte for administrerende sykepleiere.
• 1957 – Norges Høyere Sykepleieskole etablert. En viktig utdannelsesinstitusjon for sykepleieledere.
• 1971 – Todelt avdelingssledelse i sykehus. Handal-utvalget foreslår at sykepleier skal være administrativt og faglig leder av sykepleieservice og det personell som utfører denne tjenesten. Sjefssykepleier likestilt med overlege og inngår i sykehusets administrative stab.
• 1972 – Norges Sykepleiehøyskole
• 1979 – NSFs landsmøte vedtar at sykepleierne skal ha et selvstendig ansvar for å lede sykepleien.
• 1981 – Øie-utvalget foreslår at overlegen skal være sykehusets sjef – modellen blir gjennomført ved Sentralsykehuset i Vestfold og Telemark. NSF boikotter sykepleierstillinger.
• 1985 – Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo.
• 1986 – Konflikt om ledelse ved Regionsykehuset i Tromsø.
• 1997 – Pasienten først – NOU 1997:2 legger premissene for enhetlig ledelse i sykehusene.
• 2001 – Innføring av nye helselover basert på ønske om å forenkle. Pasientens rettigheter, krav til internkontroll og forsvarlighet kommer mer i fokus: Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter, Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om psykisk helsevern.
• 2003 – Lov om helseforetak blir vedtatt og gjennomført på rekordtid. Elementer fra privat sektor får tydeligere feste i helsesektor og sykehus. New Public Management har blitt en sentral modell for ledelse både i kommuner og sykehus.
• 2005 – NSFs fagpolitiske avdeling ivaretar ledere gjennom et omfattende og landsdekkende skoleringsprogram: «God på fag og ledelse».