Litteraturanalyse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Litteraturanalyse er en skrivegenre som de fleste norske elever møter i skolen, men genren går helt tilbake til Aristoteles. En tradisjonell analyse (i skole- aller annen akademisk sammenheng) begynner gjerne med at man presenterer teksten. (Hvem har skrevet teksten, når er teksten gitt ut osv. Vi sier gjerne at teksten har en kontekst. Ved altså å se teksten i en større sammenheng, f. eks. publiseringstidspunkt, får man en bedre forståelse av teksten. Det er f. eks. interessant, ja kanskje nødvendig for forståelse, å vite at diktet Du må ikke sove av Arnulf Øverland, første gang ble utgitt i 1935.

Person- og miljøskildring Dette er en beskrivelse av hvordan det faktisk ser ut der handlingen ligger, og hvordan personene ser ut og deres personlighet. Spørsmålene du må tenke over er: - Hva blir direkte skrevet om stedet? - Hva må du som leser lese mellom linjene? - Er miljøet, tiden og stedet viktig? - Er fortellingen mer universell på den måten at det som skjer, kunne skjedd nesten hvor som helst og når som helst. (Et eksempel er boken Ulysses som foregår i Dublin, vi kan kanskje si at boken i stor grad handler om Dublin, samtidig som den er universell. Et norsk eksempel kan være Beatles av Lars Saabye Christensen, en generasjonsskildring som utspiller seg i Oslo.) - Hva får vi vite om personene i historien? - Hvilke direkte beskrivelser er det av personene? - Hva får vi vite om personene underveis i lesingen?

Personene kan i ulik grad være statiske eller dynamiske. Med det mener vi hvorvidt personene endrer seg gjennom fortellingen (dynamiske), eller hvor vidt de ikke gjennomgår en utvikling(statiske). Hverken Nora eller Helmer i Et dukkehjem er de samme personene i slutten av skuespillet som ved begynnelsen. De er derfor dynamiske personer.

Plot Med plot mener vi hvordan hendelsene er satt sammen, eller hvordan historien er konstruert. I en vanlig fortelling begynner man med innledning eller eksposisjon der man blir kjent med en del av eller alle personene. Man får kanskje også en anelse om det som vil skape konflikt og spenning fremover i fortellingen.

Vendepunkt/høydepunkt Med vendepunkt mener man at historien tar en ny vending. Historien forbereder seg på en avslutning, oppgjør, at sannhetens time er kommet. Det skjer kanskje i eller rundt en av hovedpersonene, gjengen, på skolen e.l. Noe i historien skjer som gjør at historien tar en ny vending rett og slett.

Høydepunktet er ofte sammen med vendepunktet. Historien har nådd sitt mest spennende punkt. Noe skjer som gjør at historien går mot en avklaring/avslutning.

Komposisjonen

Det henger sammen med plotet. - I hvilken rekkefølge blir de ulike elementene presentert? - Er hendelsene kronologiske? - Får vi hint om det som vil skje senere i fortellingen? - Hopper fortellingen mellom nåtid og fortid ved hjelp av tilbakeblikk (flashback)? - Starter fortellingen brått (in medias res), dvs. uten en rolig innledning? - Hva er historiens høydepunkt/vendepunkt (dvs. når historien er på sitt mest spennende, forbreder seg på en avslutning).

Handling - Er det vekt på ytre eller indre handling? Personenes indre utvikling kan være viktigere enn den ytre handlingen. - Hvor lang tid går handlingen over? Et døgn? En uke? Flere år eller kanskje flere generasjoner?

Referat/scene Det er vanlig å si at en roman (eller novelle) er satt sammen av en kombinasjon av referat og scener. Dramatiske høydepunkter har ofte scener der tidwn fryses og man benytter mye dialog. Referat vil jo si «sammendrag». En forfatter vil jo som hovedregel (det er unntak, som for eksempel James Joyces modernistiske roman Ulysses, som vi alt har brukt som eksempel), ikke fortelle alt i like stor detalj, men vil så ha behov for å senke tempoet i ulike deler av fortellingen.

Synsvinkel (personal s.v. - fortellersynsvinkel) Synsvinkelen ligger i mange fortellinger ikke fast. - Opplever vi historien gjennom en eller flere av personene? - Er informasjonen vi som lesere får, avgrenset til hva en eller flere personer "vet"? - Er handlingen formidlet gjennom en av personene, sier vi at vi har en «personal synsvinkel».

Forfatteren kan også stå utenfor personene, vi sier da gjerne at vi har en fortellersynsvinkel.