Ludvik Buland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludvik Buland (1893-1945) var en norsk fagforeningsmann. Ved utbruddet av andre verdenskrig var han formann i Jernbaneforbundet, og sluttet seg til Fagopposisjonen av 1940. 28. september 1940 ble han plassert i ledelsen for AFL og erstattet Nic Næss, som var blitt fjernet av okkupanten, som nestformann. Da nazifiseringskampanjen ble iverksatt sommeren 1941 sto Buland i spissen for AFLs motstand mot dette, noe som førte til at han ble arrestert og forsøkt avsatt. At dette mislyktes var viktig for at AFL-formann Jens Tangen havnet i motsetningsforhold til okkupanten og NS. I forbindelse med melkestreiken, som ble det endelige vendepunktet i forhold til AFLs legalitet, i september 1941 ble Buland dømt til døden, men i motsetning til i Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøms tilfeller ble det gjort om til livsvarig tukthus.
Buland døde i en Nacht und Nebel-leir kort tid før krigens slutt.
