Lungefisker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lungefisker | |
|---|---|
 Den australske lungefisken (Neoceratodus forsteri) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dipnoi, Dipneusti |
| Norsk(e) navn: | lungefisker |
| Hører til: | kjevemunner, virveldyr, ryggstrengdyr |
| Antall arter: | 6 |
| Utbredelse: | Afrika, Australia og Sør-Amerika |
| Habitat: | elver og sumper i subtropene |
| Arter: |
|
Lungefiskene er en fiskegruppe som forekommer i elver og sumper i tørre strøk i Afrika (Protopterus-artene), Australia (Neoceratodus) og Sør-Amerika (Lepidosiren). Bortsett fra den australske arten tåler lungefiskene at elvene eller sumpene tørker ut fullstendig ved å grave seg ned i mudderet. De afrikanske artene omgir seg også med en kokong som skilles ut av huden. En tilsvarende kokong er enda ikke påvist hos den sør-amerikanske lungefisk. De kan overleve dette i flere måneder ved å puste med lungene. I likhet med blåfisken er de utstyrt med elektroreseptorer. Mesteparten av skjelettet består av brusk. En rekke særtrekk ved dyrene tyder på at de nåværene formene er preget av pedomorfose.
Lungefisker er søstergruppen til de landlevende virveldyrene (dvs. de nærmeste nålevende slektninger). Derfor har de også flere egenskaper som de kun deler med landlevende virveldyr. Blant disse er lymfesystemet og «det lille kretsløpet» med lungevener. Lungene selv hører imidlertid ikke til disse egenskapene, selv om gruppen er oppkalt etter dem. Flere andre fiskegrupper (f.eks. bikirer og dynnfisken) kan nemlig også puste ved hjelp av lunger.
Unike fellestrekk for lungefiskene er bl.a. de karakteristiske tannplatene og en sammenhengende finnesøm som dannes av ryggfinnene, hale- og gattfinnen. De har også det største genomet som så langt er påvist hos noe virveldyr.
