LZ 127 Graf Zeppelin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
LZ 127 «Graf Zeppelin» var et tysk luftskip, oppkalt etter greven Ferdinand von Zeppelin. Skipet ble fløyet for første gang den 18. september 1928, og med en lengde på 236,6 meter og et volum på 105 000 kubikkmeter var det datidens største luftskip.
«Graf Zeppelin» var til å begynne med brukt til eksperimentelle formål, men fløy samtidig post og passasjerer for å holde kostnadene nede. I oktober 1928 fløy skipet på sine første langtur, til Lakehurst, New Jersey.
I 1929 fløy «Graf Zeppelin» verden rundt, og ble slik det første fartøyet som hadde fløyet over hele Stillehavet uten stopp. I løpet av turen rundt verden fløy også «Graf Zeppelin» over deler av Sibir som hittil hadde vært ukjent. Hele turen rundt jorden tok 21 dager, 5 timer og 31 minutter. Blant de promininte passasjerer på denne turen var blant annet polfareren George Hubert Wilkins.
I 1930 fløy «Graf Zeppelin» flere ruter i Europa samt til Syd-Amerika. Etter dette ble det bestemt at det skulle opprettes faste, transatlantiske flyvninger. Året etter fløy «Graf Zeppelin» over Arktis i forskningsøyemed.
Etter Hindenburgkatastrofen i 1937 ble hydrogenfylte luftskip vurdert som farlige. En måned etter ulykken ble «Graf Zeppelin» tatt ut av drift og gjort om til et museum. I 1940 ble alle gjenværende tyske luftskip destruert.
