Mariss Jansons

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mariss Jansons (født 14. januar 1943) er en anerkjent latvisk dirigent.

Jansons ble født i Riga og er sønn av dirigenten Arvid Jansons. Hans mor, som var jødisk, levde i skjul på den tiden (Jansons morfar og onkel ble drept under krigen). I 1946 vant faren en nasjonal dirigent-konkurranse og ble ansatt av Yevgeny Mravinsky som hans assistent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester. Da familien flyttet etter, i 1956, begynte unge Jansons etterhvert sine musikkstudier ved musikkonservatoriet i det daværende Leningrad. Her studerte han piano og direksjon, selv om faren forsøkte å overtale ham til å satse på fiolin. I 1969 fortsatte han sine musikkstudier i Wien og i Salzburg med Herbert von Karajan.

I 1973 ble Jansons ansatt som assisterende dirigent ved St. Petersburg Filharmoniske Orkester (tidligere Leningrad-Filharmonien). I 1979 ble han sjefsdirigent i Oslo Filharmoniske Orkester, hvor han i over 20 år dirigerte orkesteret med stor suksess, både hjemme i Oslo, på en rekke turneer og ved mange plateinnspillinger. I 1992 fikk Jansons også jobben som første gjestedirigent i London Filharmoinske Orkester. I Mars 1997, ble han utnevnt til musikalsk leder i Pittsburgh Symfoniorkester.

I 1996 var Jansons nær ved å omkomme på dirigentpodiet midt under en konsert, et hjerteatakk rammet ham mens han dirigerte de siste sidene av Puccinis La Bohème. Jansons har senere gjennomgått operasjoner i Pittsburgh, hans egen far døde faktisk på podiet.

I september 2004 etterfulgte han Riccardo Chailly som sjefsdirigent ved Concertgebouw Orkester i Amsterdam.

Han mottok St. Hallvardsmedaljen i 1986 og har mottatt Spellemannprisen fire ganger som dirigent.

[rediger] Priser og utmerkelser

• Spellemannprisen 1981 som dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for 3 plater med Grieg
• St. Hallvardsmedaljen i 1986
• Spellemannprisen 1990 som dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Mahler Symfoni nr. 2
• Spellemannprisen 1993 som dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester og med Truls Mørk som solist i klassen orkestermusikk for Dvorák; Cello-konsert/Tsjaikovskij; Rokokko-variasjoner
• Spellemannprisen 1995 som dirigent for London Filharmoinske Orkester og med Truls Mørk som solist i klassen orkestermusikk for Sjostakovitsj: cellokonserter