Marta Steinsvik
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marta Steinsvik (født 23. mars 1877, død 1950) norsk forfatterinne, oversetter og nynorskforkjemper, samt første kvinnelige teolog uteksaminert ved Menighetsfakultetet.
Hun ble født med navnet Marta Tonstad på gården Skjeggestad i Bakke sogn ved Flekkefjord. Faren Torkell Tonstad var født i Sirdal, men var på den tiden lærer i Flekkefjord. Han eide også gården Skjeggestad, og her ble Marta til hun var tre år gammel. Moren Ingeborg var også fra Tonstad, og begge var av særs gamle bondeætter.
Marta studerte medisin i Kristiania men sluttet da hun var imot viviseksjon. Hun studerte flere andre fag, blant annet egyptologi i London og var den første kvinnen som ble uteksaminert fra menighetsfakultetet men fikk ikke lov til å praktisere som prest, (hun prekte i Gronland kirke i 1910, noe som skapte problemer for presten der).
I 1894 begynte hun å skrive i avisen "Den 17de Mai", som hadde begynt å komme ut samme året.
Den 16. mai 1896 giftet hun seg med Rasmus Olai Steinsvik, som var en av mennene bak bladet "Den 17de Mai". Etter flere problematiske fødsler fikk hun beskjed av legen at et barn til ville høyst sannsynlig drepe henne, så hun flyttet fra sin mann. Hun var en god venn av Rudolf Steiner og besøkte ham i Tyskland. Etter sin manns død i 1913 livnærte hun familien ved å dra rundt i Norge og holde foredrag om emner så ulike som arkeologi i midtøsten, viviseksjon, alternative energikilder til olje, religion,m.m. Imens passet eldstedatteren Kari de andre barna hjemme.
I 1910 ble hun redaktør for tidsskriftet Kringsjaa. Hun var språkmektig og oversatte mange bøker til nynorsk. Blant annet oversatte hun "Jean d’Arc" av Louis de Conte fra 1905 og "Kvar gjeng du?" (orginaltittel: Quo vadis?) av Henryk Sienkiewicz fra 1903. "Frimodige ytringer" kom i 1946 og handlet om landssvikoppgjøret etter den andre verdenskrig. Boken gir blant annet eksempler på tortur foretatt på fritt initiativ fra norske hjemmestyrker og andre sommeren 1945. Den tar også opp lovligheten av å frata menneskerettigheter til en gruppe mennesker (de som var medlem av NS etter 9. april 1940), ved tilbakevirkende lov og tilsidesettelse av en internasjonal traktat som Norge hadde ratifisert (Haagkonvensjonen).
