Minerallære
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i mineralogi. (Diskusjon).Jordskorpen består som kjent av bergarter som gneis, granitt og skifer. Alle bergarter består av ett eller flere mineral. Noen av bergartene har en masse små mineralkorn av bare ett mineral, for eksempel kvartsitt som består av kvarts. Andre bergarter kan ha 4-5 forskjellige mineraler som kan ha høyst forskjellig form og størrelse, og som ofte kan være en nokså rotete sammenblanding.
Bergartene er altså ikke organisert sammensatt i indre struktur, men bærer preg av den geologiske historie de har vært igjennom. Dette dreier seg om en historie på flere 100 millioner av år med vulkanutbrudd,fjellkjedefoldinger og oppknusing som hver på sin måte har hvert med og "rotet" til mineralkornene og satt de sammen til hver sin bergart.
Mineraler derimot er de samme uavhengig av danningsmåte men de er svært avhengig av rette temperatur og trykk og at det er nok av de riktige atomene (byggeklossene) som mineralet består av. Det finnes litt over hundre forskjellige grunnstoffer som disse atomene kan være, men det er bare noen få av dem som det er mye av i mineralene.
Det grunnstoffet som det er mest av er oksygen (O) som til vanlig er en gass som finnes i luft. I mineralene er oksygenet bundet sammen med et eller flere andre grunnstoffer, og da gjerne til metaller. Andre grunnstoffer det er mye av er silisium, aluminium, natrium, magnesium, kalsium, kalium og jern. De andre noen og nitti grunnstoffene finnes det lite av i mineralene. Dette betyr at nesten hele jordkloden består av disse 8 grunnstoffene.
De fleste mineralsamlere lurer nok på hva som gjør at krystaller har så rette kanter og plane flater, at de alltid har samme egenvekt og hardhet, og at de har en bestemt krystallform. De fleste har vel også lurt litt hva alle de fine fargene kommer av. Å svare på alle disse spørsmål vil kreve universitetsutdannelse i fysikk, kjemi og matematikk så det er ikke forklart med få ord, men enkelt kan vi si at det er et velordnet gitter av de atomene som fins i mineralet som gir det alle disse egenskapene.
Vi kan se litt nærmere på to grunnstoffer, nemlig natrium og klor som skrives Na og Cl. NaCl betyr altså at det er ett atom av Natrium og ett av Klor i hvert molekyl. Stabler vi sammen Na atomer og Cl atomer annenhver gang til en pen stabel får vi et gitter av atomer som til sammen utgjør et mineral som heter Halitt (steinsalt). Dette gitteret er så fint at det ikke kan sees med selv de største mikroskop og det bindes sammen av elektriske krefter (energi). Alle som har sett steinsalt vet at krystallene er terningformede, og hvis vi kan tenke oss hvert atom som en usynlig terning, vil mange slike små terninger stablet over og ved siden av hverandre bli til en større kloss, nemlig en steinsaltkrystall. Vanlig bordsalt er knust steinsalt.
Bergkrystall er mineralet Kvarts og består av Silisium (Si) og Oksygen (O) SiO2. (To deler O og en del Si). Kvarts brukes i dag foreksempel til å produsere glass. Bergkrystall er i seg selv et samleobjekt og brukes også til smykker.
Det kan også utvinnes silisium som kan brukes til å produsere silisiumkarbid som brukes til slipemiddel for eksempel i smergelpapir.
