Mygg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mygg
En stikkemygg, med tydelig snabel.
Vitenskapelig(e) navn:	Nematocera
Norsk(e) navn:	Mygg
Hører til:	Tovinger Vingede insekter, Insekter
Antall arter:	ca. 2 000 arter i Norge ? i verden
Habitat:	På land, men flere arter har larvestadiet i vann.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
Delgrupper:

Mygg (Nematocera) er en gruppe av tovingene (Diptera). Den andre gruppen er fluer som de skiller seg fra ved at mygg har mer enn 4 ledd i antennen. Det er bare noen få arter som stikker eller biter. Mygg er fra 4 mm til ca 50 mm (kroppslengde). Det er 29 familier i Norge, med omtrent 2 000 arter.

I snever forstand er mygg det samme som Stikkemygg, men denne gruppen utgjør bare en liten del av alle mygg.

Innhold

1 Liv og utvikling
2 Ikke alle stikker eller biter
3 Sykdomsbærere
4 Systematisk inndeling / norske familier
5 Kilder
6 Eksterne lenker

[rediger] Liv og utvikling

Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som stankelbein. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos hårmyggene, gjødselmyggene og knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Tovingene har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger. Insekter har primært fire vinger men hos tovingene er det bakerste vingeparet erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer.

[rediger] Ikke alle stikker eller biter

Bare noen få arter stikker eller biter, men ikke desto mindre kan disse være til plage for mennesker. Vanligvis tenker vi da på stikkemyggene. De gir ofte en lav, men tydelig lyd når de kommer flyvende. Hunmygg stikker for å suge blod, dette er viktig, den trenger proteiner for å kunne utvikle mange egg. En hunn mygg som ikke har fått et blodmåltid klarer bare å produsere omtrent 10 prosent egg i forhold til en hunn som har fått et godt måltid blod. Et myggstikk etterlater seg en typisk hevelse som klør. Det er hunnen som stikker, hannene er fredelige og besøker blomster, for å finne mat (nektar og pollen). Men også Knott og Sviknott kan opptre i store svermer, og de sier ikke nei takk til et blodmåltid. Disse artene biter hull på huden og er plagsomme særlig etter regnvær, like etter solnedgang og lignende.

[rediger] Sykdomsbærere

I tropiske land kan mygg overføre sykdommer.

[rediger] Systematisk inndeling / norske familier

Slektskapsforholdene mellom tovingenes delgrupper er avklart i ulik grad. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Det er 29 familier av mygg i Norge, med omtrent 2 000 arter. Systematikken følger Andersson, 1991. Antallet arter for hver familie er hentet fra Ottesen, P.S., 1993. (se kilde).

Tovinger (Diptera)
- Mygg (Nematocera)
  - Overfamilien Nymphomyoidea
    - Familien Nymphomyiidae; en merkelig gruppe av sterkt avvikende mygg. Sju arter er kjent fra Øst-Asia og Nord-Amerika
  - Overfamilien Stankelbein (Tipuliodea); er ufarlige selv om flere arter er store av størrelse. Larvene lever i jord på røtter av gress og lignende. Omtrent 250 arter i Norge.
    - Familien Storstankelbein (Tipulidae); Omtrent 100 arter i Norge.
    - Familien Cylindrotomidae; 3 arter i Norge.
    - Familien Småstankelbein' (Limnoniidae); Omtrent 125 arter i Norge.
    - Familien Pediciidae; 18 arter i Norge.
  - Overfamilien Pachyneuroidea
    - Familien Urmygg (Pachyneuridae); 1 art i Norge.
    - Familien Cramptonomyiidae; ligner ur-myggene. Tre arter i Øst-Asia og Nord-Amerika.
  - Overfamilien Sciaroidea
    - Familien Soppmygg (Mycetophilidae); de fleste arter har larvestadiene i sopp. Omtrent 500 arter i Norge.
    - Familien Lygistorrhinidae; ikke i Norge, en art i Japan og en i Nord-Amerika
    - Familien Bolitophilidae; Omtrent 10 arter i Norge.
    - Familien Ditomyiidae; To arter funnet i Norge.
    - Familien Keroplatidae; Omtrent 10 arter i Norge.
    - Familien Langhornsmygg,(Macroceridae); 6 arter i Norge.
    - Familien Diadocidiidae; 3 arter i Norge.
    - Familien Mycetobiidae; Bare 1 art i Norge.
    - Familien Sørgemygg (Sciaridae); Også kalt hærmygg. Små, mørke mygg med larver som spiser sopp. Omtrent 70 arter i Norge.
    - Familien Gallmygg (Cecidomyiidae); legger egg på kulturplanter og larvene kan gjøre stor skade. Omtrent 100 arter i Norge.
  - Overfamilien Psychodoidea
    - Familien Sommerfuglmygg (Psychodidae); er liten og nokså kort i kroppen, vingene er dekket av små hår eller skjell. Den lever i brakkvann og ofte kan vi se den på badet innendørs. Omtrent 20 arter i Norge.
  - Overfamilien Ptychopteroidea
    - Familien Glansmygg (Ptychopteridae); Med 7 arter i Norge.
    - Familien Tanyderidae; en liten familie av stankelbeinlignende mygg, finnes ikke i Europa
  - Overfamilien Blephariceroidea
    - Familien Nettvingemygg (Blephariceridae); larvene lever i rennende vann og er utstyrt med sugeskåler. Ikke funnet i Norge.
    - Familien Deuterophlebiidae; hannene har ekstremt lange antenner. Larver i vann, ikke funnet i Norge.
  - Overfamilien Trichoceroidea
    - Familien Vintermygg (Trichoceridae); er på vingene straks det er noen varmegrader, og er en av de få aktive insektene utendørs vinterestid. 4 arter i Norge.
  - Overfamilien Anisopodoidea
    - Familien Vindusmygg (Anisopodidae); sitter ofte på en vindusrute, ute eller inne. Disse myggene kan ligne på stikkemygg, men har vinger med mørkere flekker. Det er 5 arter i Norge.
  - Overfamilien Bibionoidea; Med 17 arter i Norge.
    - Familien Hesperinidae; ligner hårmygg men har lange antenner. En art i Europa, ikke funnet i Norge.
    - Familien Hårmygg (Bibionidae); kan opptre i store mengder. 17 arter i Norge.
    - Familien Markmygg, (Pleciidae); Muligens 1 art i Norge.
  - Overfamilien Axymyioidea
    - Familien Axymyiidae; ikke i Norge.
  - Overfamilien Scatopsoidea
    - Familien Gjødselmygg (Scatopsidae); lever i kompost og lignende, legger egg i råttnende plantemateriale. Omtrent 40 arter i Norge.
    - Familien Svartmygg, (Synneuridae); Bare 1 art i Norge.
    - Familien Canthyloscelidae; Bare 1 art i Norge.
    - Familien Perissommatidae; ikke i Norge, fem arter på den sørlige halvkulen
  - Overfamilien Culicoidea
    - Familien U-mygg (Dixidae); Omtrent 15 arter i Norge.
    - Familien Svevemygg (Chaoboridae); med 7 arter i Norge.
    - Familien Corethrellidae; en tropisk familie som ligner svevemyggene. Ikke i Norge.
    - Familien Stikkemygg (Culicidae); er mygg, i dagligtale. Larver og pupper utvikles i stillestående vann. Omtrent 40 arter i Norge.
  - Overfamilien Chironomoidea
    - Familien Målermygg (Thaumaleidae); med 4 arter i Norge.
    - Familien Knott (Simuliidae); finnes i hele Norge, den angriper i svermer og suger blod. Larvestadiene er i rennende vann. 50 arter i Norge.
    - Familien Sviknott (Ceratopogonidae); 75 arter funnet i Norge. Bitte små mygg som kan angripe i tette svermer.
    - Familien Fjærmygg (Chironomidae); har larvestadiene sine i vann og er derfor viktig mat for fisk. Omtrent 500 arter i Norge.

[rediger] Kilder

Andersson, H. 1991. Aktuell klassifisering av inhemska tvåvingar (Diptera), med svenska namn på familjerna. Ent. Tidskr. 112, side 49-52.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.