New Deal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Deal er navnet på president Franklin Delano Roosevelts reformprogram i USA. New Deal omfatter særlig årene 1933–1938 da det ble ført en aktiv reformpolitikk, men begrepet brukes også om hele Roosevelts presidenttid fra 1933 til 1945.
I 1933 ble Franklin Delano Roosevelt valgt til amerikansk president på et statlig program for å løse krisen som blant annet hadde ført til 13 millioner arbeidsledige i landet. New Deal, dvs. «ny utdeling av kortene», var Roosevelt slagord, og i praksis kom han til å gjennomføre dramatiske forandringer i det amerikanske samfunnet. På kort sikt dreide New Deal seg om innføringen av en rekke tiltak for å avhjelpe krisen: Bankene fikk hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttede programmer, kommuner ble hjulpet økonomisk, bønder med gjeldsproblemer fikk støtte, statlig næringsvirksomhet ble igangsatt, og nye og spekulasjonsregulerende aksjelover ble vedtatt i Wall Streets hjemland.
I tiden som fulgte, ble det gjennomført en rekke velferdstiltak. I det store og det hele dreide New Deal seg om å bygge opp det som er blitt kalt en amerikansk velferdsstat. Med Roosevelt og New Deal tok staten på seg et aktivt ansvar i økonomien, slik staten gjorde en rekke andre steder i den vestlige verden.
