Nidaros (avis)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nidaros ble etablert i Trondheim i 1902 som Venstreavis og holdt det gående som dagsavis til 1957. Byttet etter flere konkurser navn til Trondheimsavisa i 1989, før siste utgave kom ut i 1991.

Nidaros ble startet ved at Dagspostens redaktør, Håkon Løken, tok med seg redaksjonen over til Nidaros. Han var blitt for radikal for Dagspostens eiere.

Nidaros ble raskt en dominerende og toneangivende avis i Trondheim og Sør-Trøndelag. Dagsposten og Adresseavisen var størst i Trondheim, mens Nidaros var størst utenfor byen, som tidlig på 1900-tallet var de mest folkerike delene i fylket.

[rediger] Tapte navnestriden

Trondheims berømte navnestrid i 1929 der striden stod om byen skulle hete «Trondhjem» eller «Nidaros» fikk også konsekvenser for byens aviser. De stod på hver sin side, men kampen var hardest mellom Nidaros og Adresseavisen (sistnevnte som het Trondhjems Adresseavis inntil 1927). Navnestriden endte forøvrig med kompromiforslaget «Trondheim».

Mens Nidaros ble den store taperen, vant nesten alle andre av byens aviser på striden, og særlig Adresseavisen. Nidaros ble utsatt for en total annonseboikott i 1929 som viste seg å bli ett av to nådestøt som skulle bety slutten for Nidaros. Nådestøt nummer to kom 13 år senere, da avisen ble stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten.

[rediger] Stanset under krigen

Ved inngangen til andre verdenskrig hadde Trondheim fire aviser som var omtrent gjenvstore, med Adresseavisen og Dagsposten som de to største avisene, og Arbeider-Avisen og Nidaros som de to minste.

Dagsposten la helt om til en tyskvennlig linje og fikk fortsette med å komme ut. Adresseavisen fikk innsatt den tyskvennlige redaktøren, Jac Skylstad som beholdt posisjon og kontroll over avisen så lenge krigen varte.

Både Nidaros og Arbeider-Avisa fortsatte med å komme ut men møtte snart på problemer. Arbeider-Avisa ble stanset for godt i januar 1941. Nidaros samme skjebne 17. april. Årsaken til dette var en konkret hendelse der avisen ved en skjebnesvanger feil forbyttet navnene på Belfast og Dublin. Dermed slo avisen fast at tyskerne hadde bombet Dublin, hovedstaden i den nøytrale irske republikk. Denne feilen var uansett påskudd nok til å stanse avisen.

Da fredsdagen kom den 8. mai 1945 kom «Trondheims-Pressen» på gata, et fellesorgan laget av Adresseavisen, Arbeider-Avisa og Nidaros. Den ble produsert i Adresseavisen etter mildt press fra hjemmefronten som ville unngå for sterk konkurransevridning i forhold til de mange avisene som ble stansert. Mandag 14. mai var de ordinære avisene igjen på gata, med et opplag på rundt 30.000 for hver avis.

Dagsposten var ikke med på prosjektet, avisen hadde korrumpert seg selv ved frivillig å la seg nazifisere og overlevde ikke freden. Den kristne «Dagsavisa» ble etablert på ruinene til Dagsposten og fikk leve i ti år. I ly av kommunistenes nye popularitet så Ny Tid dagens lys i to år. Adresseavisen vokste voldsomt under krigen og overtok både abonnenter og annonsører som flyktet fra Dagsposten.

Mandag 14. mai var Trondheimsavisene igjen på gata. utgangspunktet var svært ulikt. Adresseavisen nøyde seg med å sparke den kommisarisk innsatte ledelsen. I Arbeider-Avisas var ingenting tilbake, men avisa kom likevel ut takket være iherdig innsats fra tidligere medarbeidere og byens fagbevegelse.

Nidaros kunne starte avisproduksjonen med nesten inntakt produksjonsutstyr som lojale medarbeidere hadde passet på som smeder under krigen.

I 1947 ble det solgt vel 85.000 aviser i Trondheim daglig. Adresseavisen (40.900), Arbeider-Avisen (21.800), Nidaros (13.200) og den nye Dagsavisa (vel 9.000) var tilbake etter at Ny Tid gikk inn.

[rediger] Konkurs på konkurs

Etter en jevn nedtur etter krigen gikk Nidaros konkurs i 1957. Medarbeiderne forsøkte under ledelse av redaktør Gunnar Garbo å gi ut «Søndags-Ekspressen» ukeavis i noen måneder. I 1959 var imidlertid Nidaros på gata igjen, først som ukeavis, fra 1980 to ganger i uka og fra 1987 med tre ukentlige utgaver.

Nidaros ble med over til Det Liberale Folkepartiet etter splittelsen av Venstre i 1972. Avisa holdt hjulene i gang takket være innsatsvillige medarbeidere under Gerd Søraas ledelse, inntil Tove Fridén overtok som redaktør.

Mot slutten av 1987 var Nidaros på god vei til ny konkurs. Det åpnet seg en alternativ mulighet ved at det ble igangsatt forhandlinger med Dagbladet. Gerd Søraa, som nå var styreleder, øynet muligheter for en sterk samarbeidspartner. Dagbladet hadde blant annet blåst nytt liv i Nordmørsposten i Kristiansund. Det ble inidlertid ingen avtale og styret fant at en ny konkurs var den beste løsningen.

Med et opplaget på vel 3.000 ble det igangsatt ny avis under samme navn. Den lokale eiendomsutvikler Ivar Koteng skjøt inn en million, og ansatte bidro også med aksjekapital. Redaktør Tove Fridén og resten av staben fortsatte, nå med fullt fokus på Trondheim. Opplaget mer enn doblet seg, men selskapet tapte fremdeles penger. Etter en ny konkurs i 1989 ble døpt til «Trondheimsavisa» med første utgave 24. februar 1989. Navnestriden fra 1929 var for lengst blitt historie. Avisa levde videre i mindre enn to år under varierende ledese.

[rediger] Søndagssatsing

Opplaget økte, annonsebudsjettet sprakk den rette veien og planene ble lagt for ny satsing. Avisa kom to ganger i uka, og nå ble planene lagt for avisnorges første søndagsavis på 70 år. Fra å komme ut to hverdager, kom avisa fra 26. august 1991 ut med avis midt i uka og en søndagsavis. Målet var å lage en søndagsavis som kunne selges i løssalg over hele landet. Prosjektet ble lansert i februar så konkurrentene hadde god til til å planlegge mottrekk. Det kom fra et overraskende sted. Av alle valgte Dagbladet å lansere sin søndagsavis samme dag som Trondheimsavisa.

Trondheimsavisa var i salg to timer før Dagbladet og suksessen uteble ikke. Ideen var å selge avisa over helke landet, og av den grunn fikk søndagsutgaven navnet Søndagsavisen. Hele opplaget på 12.000 ble solgt og opplaget økte fra søndag til søndag. For første gang på mange år tjente avisa penger. Søndagsavisa ble fort lagt merke til som en kvalitetsavis. Mens den første søndagsavisen til Dagbladet hadde førstesideoppslag om en lottomillionær, kunne Trondheimsavisa fortelle leserne hvordan Norge ble dratt inn i Gulfkrigen. Søndagsavisa hadde avtale med flere utenlandske aviser, og hadde flere sider utenriksdekning. Kvaliteten ble lagt merke til, og NRk kåret fort Trondheimsavisas søndagsutgave til den klart beste søndagsavisen i konkurranse med Dagbladet, VG og Adresseavisen.

I oktober hadde Adresseavisen lansert sin egen søndagsavis. Ledelsen i Adresseavisen, anført av administrerende direktør, hadde lenge ført hemmelige forhandlinger med ledelsen i Trondheimsavisa med det formål at lille Trondheimsavisa skulle lage deres søndagsutgave. Med andre ord ønsket Adressavisens ledelse å kjøpe Trondheimsavisa. På den måten kunne de få kloa i en liten, effektiv organisasjon med dyktige journalister, og uten store kostnader få kontroll over søndagsavisen. Men ledelsen io Adresseavisen fikk ikke journalistene i egen avis med på dette, og dermed valgte den en annen strategi: Adresseavisen ville knekke den lille konkurrenten Trondheimsavisa. "Over natten" hoppet Redaktør Christian Larssen over til konkurrenten, mens eieren Ivar Koteng og den lille staben nektet å gi seg. Åge Winge - en av journalistene som var sentral i arbeidet med å lage den nye søndagsavisen - ble konstituert som ny redaktør. Journalist Eskil Engdal gikk inn som redaksjonsekretær. (Begge jobber i dag som journalister i dagens Næringsliv.) Men i kampen mot den pengesterke Adresseavisen måtte Trondheimsavisa gi opp, det hjalp ikke at den ble ansett som et svært godt avisprodukt. Den 9. desember 1990 kom siste utgave av Trondheimsavisa og satte ett endelig punktum for en nesten 90-årig avistradisjon, som ble startet 16. juni 1902 i Trondheim med en annonse i Adresseavisen.

Det var også Adresseavisen som kunne fortelle Trondheimsavisas lesere at styret i Trondheimsavisa hadde begjært konkurs. I tillegg sørget Adresseavisen for at Trondheimsavisas abonnenter fikk Søndags-Adressa så lenge abonnementet på Trondheimsavisa var betalt - men det varte ikke lenge: Tre måneder etter "Trondheimsavisa" gikk inn, ga Adresseavisen opp sin søndagsavis i mars 1991 - etter å ha tapt over 20 millioner kroner på prosjektet. Et prosjekt som hadde som mål å gi Trondheim en lokalavis på søndager, men som endte med at byen i all ettertid har vært uten en slik papiravis.