Nordisk vision
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordisk Visjon er en relativt ny forening som arbeider for et forent Norden. Man mener ikke at de nordiske folkene er bedre enn alle andre, men at de er sammenbundet framfor alt gjennom en nordisk identitet, som vises gjennom flere elementer deriblant kultur, språk, historie, og en felles samarbeidsmodell. Nordisk Visjon ser gjerne at et forent og selvstendig Norden inngår i et frivillig europeisk samarbeid, men motsetter seg å oppgi Nordens suverenitet til fordel for et føderalt EU. Dette innebærer om EU fortsetter å utvikles i føderal retning så har foreningen ingen annet valg enn å ta stilling mot Nordisk medlemskap i EU. Foreningen er partipolitisk ubundet og tar avstand fra alle ekstremistiske ideologier.
[rediger] Visjonen
Det forente Norden bør etter foreningens mening bestå av det "klassiske" Norden, dvs. det området som kulturelt, språklig og historisk, på et eller annet vis hører sammen, men framfor alt de områdene områder der det fins en spontan folkelig følelse av samhørighet. Man skulle kunne si at der befolkningen som selv opplever seg som nordiske, inngår i visjonen.
Nordisk Visjon anser at en viktig del i det forente Norden er at regionene som skal ha et omfattende selvstyre. Makten og beslutningskompetansen i det forente Norden skal være med nærhetsprinsippet. Dette innebærer at beslutninger alltid skal fattes så nært medborgerne som mulig. Hver region skal utgjøre en valgkrets til det felles Nordiske parlamentet – den første og andre kammeret i Nordiske rådet. Parlamentet velges i direkte valg av befolkningen i Norden. Nordiske Rådet skal også ha et andre kammer der regionene er representert. En annet regional kammer fungerer også som en minoritetsbeskyttelse samt stimulerer til direkte interregionale kontakter i hele Norden. Nordiske Rådet skal velge en Nordisk regjering. Den Nordiske regjeringen skal se til hele Nordens beste, og ansvar innenfor Nordiske rådet, og i forlengelsen, innenfor befolkningen, for den politikk den fører.
I det forente Norden skal det finnes en felles forfatningsdomstol som er en garanti for at medborgernes rettigheter ikke krenkes, regionenes stilling respekteres og at nærhetsprinsippet følges. Ledermøtet skal utpekes av Nordiske Rådet.
De nåværende eksiterende hovedstadene beholdes som i dag, men kompletteres av et Nordisk regjeringsete. Det felles Nordiske parlamentet kompletteres av de regionale parlamentene (Riksdagen ,Stortinget ,Alltinget ,Eduskunta og Folketinget).
[rediger] Historikk
Innen foreningen ble stiftet, fantes det bare enkelte personer som sympatiserte med tanken om et forent Norden. Diskusjonen om denne visjonen så dagens lys i februar 2001. Da møttes et antall personer i Smörum utenfor København for å formulere selve visjonen om et forent Norden.
17.mai 2001 ble foreningen grunnlagt, og et interimstyre ble valgt.
17.juni 2001, på årsdagen av Nordens forening i 1397, ble foreningens første landsmøte holdt på Kalmar slott i Småland.
Den 1-3.september 2001 ble det holdt et ekstra landsmøte i København, for å slå fast foreningens navn, samt for at anta de nå gjeldende standarder for foreningen.
Den 28.oktober 2001 møttes foreningens medlemmer igjen. Denne gang for å diskutere foreningens strategi for å oppnå målet om et forent Norden, samt for å markere Dronning Margrete den 1. dødsdag år 1412.
Byråkratiske vanskeligheter førte til at foreningen bare ble registrert i Norge. På landsmøtet i Kalmar i august 2004 ble det besluttet også å starte to selvstendige foreninger i Danmark og Sverige, men at alle foreningene skulle samarbeide tett.
