Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Under 1. verdenskrig ble Det Norske Arbeiderparti (DNA) kraftig radikalisert, og ved dens stiftelse hadde partiet sluttet seg til Den Kommunistiske Internasjonale. Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti (NSA) ble dannet i 1921 av utbrytere som mente at radikaliseringen var gått for langt. Blant de mest fremtredende medlemmene var Magnus Nilssen, Michael Puntervold og Olav Oksvik, men også en mann som senere utenriksminister Halvard Lange skulle spille en viktig rolle i partiet.
Ved valget i 1921 mistet DNA 10% av stemmene, mens NSA fikk 9%. I årene som fulgte hardnet striden i Arbeiderpartiet til, og det kuliminerte i dannelsen av Norges Kommunistiske Parti i 1923. Denne splittelsen medførte i sin tur en moderering av motsetningene i og med at DNA gikk mot høyre, og i 1927 gikk NSA og DNA sammen. Historikere har oppsummert at denne sammenslutningen i stor grad betydde at synspunktene til NSA i 1921 gjorde seg gjeldende i hele det samlede partiet.
