Ofikleide
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ofikleide er en familie musikkinstrumenter i messingblåserfamilien, og betegner de største medlemmene i familien av klaffe-horn, utviklet av Jean Hiliaire Asté tidlig på 1800-tallet. Ofikleiden har fasong som en fagott.
Navnet ofikleide betyr serpent med klaffer, og instrumentet ble da også utviklet som en forbedring av serpenten. Serpenten var vanskelig å spille rent, og hadde en ullen klang. Tonehullene var plassert der man lettest kunne nå dem, i steden for hvor det var best akustisk sett. Asté laget røret av metall, i motsetning til serpenten som var i tre, og han plaserte ni tonehull i korrekt posisjon, og brukte store klaffer til å dekke dem. Nyere instrumenter har dog vanligvis 11 eller 12. Noen sene modeller ble laget med ventiler; en hadde tre ventiler og var dermed essensielt en primitiv tuba, og en hadde en ventil og 5 klaffer.
Da tubaen gjorde sitt inntog midt på 1800-tallet tok den raskt over for ofikleiden, men instrumentet blir fortsatt brukt av og til for å spille musikk skrevet for det.
[rediger] Ofikleidefamilien
- Altofikleide (i F eller Ess)
- Bassofikleide (i C, B eller Ass)
- Kontrabassofikleide (i ESS)
