Overflateundersøkelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En overflateundersøkelse er en arkeologisk metode hvor man samler inn data om et kjent eller mulig funnsted ved å kartlegge spor etter strukturer, artefakter på overflaten og andre tegn på menneskelig aktivitet. Metoden brukes for å avgjøre om en utgravning er aktuell, for å forberede en utgravning, for å finne mulige fornminner i et område og for å kartlegge områder som er for store til at det kan foretas en fullstendig utgravning.
Undersøkelsen kan være intrusiv eller ikke-intrusiv. Dette avhenger av faren for å ødelegge funn dersom man gjennomfører en intrusiv undersøkelse, og om det er nødvendig å foreta intrusive inngrep som innsamling av artefakter (dersom det er fare for at de blir stjålet eller ødelagt) eller jordprøvetaking (dersom man har for lite avgjørende funn på overflaten, eller trenger å bedømme hvor langt ned man må for å finne kulturlag).
Omfanget av undersøkelsen varierer også etter behov. I noen tilfeller er det en enkel prosess, for eksempel bare en undersøkelse av luftfoto og kortvarig visuell undersøkelse av området. Dette skjer for eksempel når man er kjent med at det befinner seg fornminner i området, og overflateundersøkelsen bare er mindre viktig trinn i prosessen frem mot utgravning, eller i tilfeller der man i forbindelse med utgravning må kontrollere om det finnes fornminner, men det raskt viser seg at så ikke er tilfelle. I andre tilfeller kan overflateundersøkelsen være en langvarig prosess, som omfatter studier av tekster og lokale historie som kan avsløre noe om området, grundig studium av flyfoto og kart, intervjuer med lokalbefolkningen, grundig manngard gjennom området for å registrere funn og geofysiske hjelpemidler for å undersøke om det finnes noe under bakken.
