PAL
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
PAL, kort for phase-alternating line, phase alternation by line eller phase alternation line, er et fargekodesystem brukt i TV-kringkastningsystemer i store deler av verden. Andre vanlige analoge TV-systemer er SECAM og NTSC. PAL-formatet ble for første gang introdusert i 1967.
Sammenlignet med f.eks NTSC-systemet har PAL betydelige fordeler, særlig i kupert tereng med mye fjell og signalreflekser. I slike områder vil en pga. signalreflekser fra fjellene ikke få forskyvninger i fargetone slik en får i NTSC, kun mindre og ofte umerkelige forskyvninger i fargemetning.
PAL er det systemet som i størst utstrekning bevarer de opprinnelige fargene i bildet fra sender til mottaker. Svakheten er imidlertid fargebærebølgens plassering i frekvensspekteret på det modulerte billedsignalet som også er et problem i de andre systemene. Det kommer av at en måtte finne en måte å bake inn fargeinformasjon i et allerede etablert s/hv kringkastingssystem. Her ble 4,43 MHz valgt som bærebølge for fargeinformasjonen i PAL. Det fører til at når en sender bilder som inneholder striper med noen millimeters avstand vil dette av mottakeren tolkes som fargeinformasjon selv om bildet i virkeligheten er f.eks et slips med svarte og hvite striper og i utgangspunktet er fargeløs billedinformasjon. En får da likevel fargeflimmer i alle mulige farger rundt kantene på disse stripene fordi stripenes billedinformasjonen må bruke fargebærebølgens frekvens på 4,43 MHz. for å komme igjennom.
Effekten av dette kan lett sees i et av stripefeltene på standard prøvebilde som alltid inneholder fargeflimmer. I vanlige sendinger kan det merkes lett på bilder av folk som går i stripete klær der kombinasjonen av avstand til kamera og avstanden på stripene blander seg opp i fargebærebølgens posisjon i frekvensspekteret på 4,43 MHz.