Pantelåner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pantelåner er en person eller institusjon som låner ut penger mot at låneren fysisk overleverer eiendeler som sikkerhet for lånet. Juridisk kalles dette for håndpant. Låneren fikk kvittering for eiendelen som forble i pantelånerens varetekt inntil lånet blir betalt tilbake.
Om lånet ikke betales tilbake som avtalt, kan pantelåneren selge panteobjektet over disk eller på auksjon.
Tidligere var lån mot håndpant i løsøre, ja selv klesplagg, svært vanlig. Etter hvert er blant annet smykker og gjenstander av gull og sølv kurante panteobjekter. Man møtte pantelånere i byer og kanskje spesielt havnebyer, verden over. Også i dag kan du se skiltet «Pawnbroker» i mange land.
Den som var pengelens kunne løse problemet ved «å gå til onkel og stampe klokka» (eller bukse og sko). «Onkel» betyr pantelåner og «stampe» betyr pantsette.
Bare i Oslo fantes 11 pantelånskontor i 1912. Pantelånskontorene kom som en motvekt til private «lånehaier», som det var utallige av på 1800-tallet, og de var i sterk vekst fra slutten av århundret og utover på 1900-tallet.
I 1888 var pantelånsrenten i Oslo 2% per måned. Minste pantelånsbeløp var 1 krone (et brød kostet ca. 15 øre, en liter melk ca. 5 øre) og minste rentebeløp var 10 øre.
Lånekontoret i Oslo, som kalles «Stampen», er den pantelånsvirksomheten som har eksistert lengst og forstsatt drives. Etter forskjellige oppkjøp og fusjoner eies virksomheten nå av Nordea.
