Parlamentarisk suverenitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parlamentarisk suverenitet er en forfatningsmodell i stater basert på Westminster-systemet som sier at parlamentet har absolutt suverenitet. Dette innebærer at den lovgivende myndigheten står høyere enn den utøvende myndigheten (regjeringen, monarken eller presidenten) og den dømmende myndigheten (domstolene). Denne modellen går derfor på tvers av maktfordelingsprinsippet.
Det typiske eksempel på en stat basert på parlamentarisk suverenitet er Storbritannia.
Det er tre kjennetegn ved parlamentarisk suverenitet:
- Parlamentet kan gi lover på ethvert område om ethvert emne.
- Parlamentet kan ikke binde det neste parlamentet.
- Ingen andre enn parlamentet selv kan endre en lov gitt av parlamentet.
