Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Pedagogisk forskningsinstitutt - Wikipedia

Pedagogisk forskningsinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pedagogisk forskningsinstitutt (Pfi) er et institutt for pedagogisk forskning og utdanning ved Universitetet i Oslo. Instituttet er det største fagmiljøet for pedagogisk forskning i Norge og er nasjonalt ledende på sitt fagområde. Den faglige orienteringen er både allmennpedagogisk og profesjonsrettet. Samtidig rommer instituttet en rekke spesialiseringer innen faget, samt internasjonale og engelskspråklige mastergrader. Virksomheten bygger på tradisjoner fra både samfunnsvitenskap og humaniora.

Innhold

[rediger] Historie

Instituttet ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1936 etter initiativ fra norske lærerorganisasjoner. Stortinget vedtok samtidig opprettelsen av et professorat i pedagogikk. Dr. philos Helga Eng ble i 1937 utnevnt til professor. Hun tiltrådte 1. januar 1938 og tok straks til med sine forelesninger. Året etter ble pedagogikk innført som bifag, hovedfag og magistergrad ved Det historisk-filosofiske fakultet, og den første magister i pedagogikk ble uteksaminert høsten 1939. Da Helga Eng i 1948 fratrådte professoratet etter nådd aldersgrense, overtok Johs. Sandven instituttledelsen. Han ble utnevnt til professor i 1950 og satt som instituttbestyrer fram til 1972.

[rediger] Ansatte og studenter

Helt fram til annen halvdel av 1950-tallet var professoratet den eneste faste stilling ved instituttet. Da fikk instituttet et dosentur, en stipendiatstilling og et par stillinger som universitetslektor. Siste halvdel av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene var en stor ekspansjonsperiode både med hensyn til stillinger og studenttilstrømming. I 1973 var antall stillinger ved instituttet nådd opp i 44 og studenttallet var kommet opp i nærmere 1200. Instituttet har i dag 79 ansatte, hvorav 36 i faste vitenskapelige stillinger, 31 i stipendiat- og rekrutteringsstillinger og 12 i administrative/tekniske stillinger. Instituttet har ca 900 studenter. Ca 550 av disse befinner seg på bachelornivå og 350 på masternivå. Instituttets PhD-utdanning omfatter ca. 40 kandidater.

[rediger] Forskning

I de to-tre første tiårene var forskningen ved instituttet sterkt testpsykologisk orientert. Etter hvert ble det også utført historisk pedagogisk studier samtidig som den sosiologisk orienterte pedagogiske forskning kom i fokus for manges interesse. I og med den store stillingsutvidelsen og studenteksplosjonen på 1970-tallet ble perspektivene kraftig utvidet. I dag finner en både stor tematisk bredde og svært ulike forskningsmetodiske tilnærmingsmåter i forskningen ved instituttet. Instituttets forskningsvirksomhet omfatter også en organisert forskerutdanning som er knyttet til doktorgradsproduksjon. Internasjonal orientering og forankring er i dag høyt prioritert, både når det gjelder studietilbud og forskning.

[rediger] Studier

I begynnelsen av 1970-årene var instituttet inne i en sterk brytningstid med til dels store konflikter. Striden hadde dels sammenheng med misnøye med den utforming pedagogikken fag og vitenskap hadde fått, dels med frustrasjon over en styringsordning som mange fant udemokratisk. Striden førte bl a til at det i 1974 ble opprettet et nytt studietilbud, som ble kalt ”Det sosialpedagogiske studiealternativet”. På slutten av 1980-tallet smeltet de studiealternativene sammen igjen i ett felles studietilbud ved instituttet.

Helt fram til den nye bachelor- og mastergradsordningen ble innført i 2003 tilbød instituttet studier på grunnfags-, mellomfags- og hovedfagsnivå. Det var også mulig å ta magistergrad i pedagogikk. I 1961 vedtok Stortinget å opprette Fra begynnelsen av 1960-tallet ble det også mulig å ta pedagogisk embetseksamen, etter at Stortinget i 1961 hadde vedtatt opprettet en slik eksamen som skulle gi rett til tittelen candidatus paedagogiae.

[rediger] Fakultet

Da Det samfunnsvitenskapelige fakultet ble opprettet på 1960-tallet, ble Pedagogisk forskningsinstitutt overført til dette fakultetet fra Det historisk-filosofiske fakultet. I 1996 ble det ved Universitetet i Oslo opprettet et eget fakultet for pedagogisk fag, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Pedagogisk forskningsinstitutt ble da en del av dette fakultetet.

Pedagogisk forskningsinstitutt holder til i Helga Engs Hus på Blindern. Nåværende instituttbestyrer er Monica Rudberg.

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu