Powys
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Powys | |
 |
|
| Basisdata | |
| Walisisk navn: | Powys |
| Status: | Grevskap |
| Adm. senter: | Llandrindod Wells |
| Bevart grevskap: | Powys |
| Areal: | 5196 km² |
| Befolkning: | 126 354 (2001) |
| Befolkningstetthet: | 24/km² |
| ISO 3166-2: | GB-POW |
| ONS-kode: | 00NN |
| Walisisk språk: - Andel med noe kunnskaper |
30,1 % |
Powys er det største grevskapet i Wales. Det dekker de tradisjonelle grevskapene Montgomeryshire, Radnorshire og Brecknockshire. Det ble opprettet i 1974, og var da delt i de tre distriktene Montgomery, Radnor og Brecknock (basert på de tradisjonelle grevskapene). I 1996 ble distriktene avskaffet, og grensen ble noe justert i nordøst.
Grevskapet har sitt navn fra kongedømmet Powys, et av de viktigste walisiske rikene i middelalderen. Det dekkes omtrent samme område. Powys ble til slutt innlemmet i kongedømmet Gwynedd av Hywel ap Cadell.
[rediger] Steder i Powys
- Abercynafon
- Brecon, Builth Wells
- Caersws, Crickhowell
- Four Crosses, Llanfair Caereinion, Four Crosses, Oswestry, Fron, Llandrindod Wells, Fron, Welshpool, Fron, Montgomery
- Garth, Glyntawe
- Hay-on-Wye
- Knighton
- Little London, Llandrindod Wells, Llanfair Caereinion, Llanfyllin, Llangammarch Wells, Llangurig, Llanidloes, Llanrhaeadr-ym-Mochnant, Llanstephan, Llanwrtyd Wells, Llanymynech
- Machynlleth, Middletown, Milford
- Newbridge-on-Wye, New Mills, New Radnor, Newtown
- Penpont, Powys, Pontdolgoch, Presteigne
- Rhayader
- Sennybridge
- Trecastle
- Walton, Welshpool
- Ystradfellte, Ystradgynlais
Anglesey | Blaenau Gwent | Bridgend | Caerphilly | Cardiff | Carmarthenshire | Ceredigion | Conwy | Denbighshire | Flintshire | Gwynedd | Merthyr Tydfil | Monmouthshire | Neath Port Talbot | Newport | Pembrokeshire | Powys | Rhondda Cynon Taff | Swansea | Torfaen | Vale of Glamorgan | Wrexham
Gwent | South Glamorgan | Mid Glamorgan | West Glamorgan | Dyfed | Powys | Gwynedd | Clwyd
