Presidentvalget i Ukraina 2004
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Presidentvalget i Ukraina som ble holdt i november 2004 sto i all hovedsak mellom statsminister Viktor Janukovitsj og tidligere statsminister og opposisjonsleder Viktor Jusjtsjenko.
Valget ble holdt i en ladet atmosfære, med beskyldninger om mediapåvirkning, trusler mot velgerne samt påstander om forgiftning. Ifølge offisielle resultater, som ble offentliggjort den 23. november, ble valget vunnet av Janukovitsj. Jutsjenko og hans støttespillere, samt internasjonale valgobservatører, påstår imidlertid at det foregikk omfattende valgfusk. Dette førte til en politisk krise i landet.
Innhold |
[rediger] Kandidater
 |
|
Presidentvalget dreide seg i hovedsak om de to kandidatene Janukovitsj og Jusjtsjenko. Den pro-russiske Janukovitsj har vært statsminister siden 2002 og var støttet av den avgående president Leonid Kutsjma og Russlands president Vladimir Putin.
Jusjtsjenko har vært regnet som mer pro-vestlig, og var støttet av den Europeiske Union og USA. Valgresultatet viste at han har vært foretrukket kandidat vest i Ukraina.
Totalt var det 26 kandidater som stilte til valg på ny president. De andre kandidatene fikk betydelig færre stemmer enn de to hovedutfordrerne, som tilsammen fikk omlag 80% av stemmene i første valgomgang.
[rediger] Første valgomgang
Første valgomgamg ble holdt den 31. oktober 2004. Resultatene viste et jevnt løp, hvor offisielle tall viste at Janukovitsj fikk 39,3 prosent og Jusjtsjenko 39,9 prosent av de avgitte stemmene. Siden ingen av kandidatene oppnådde 50% av stemmene, som kreves for å kunne erklære en vinner, ble det bestemt å avholde et omvalg i en Andre valgomgang den 21. november.
[rediger] Andre valgomgang
I omvalget erklærte Ukrainas valgkommisjon statsminister Janukovitsj som vinner. Ifølge valgkommisjonens resultater fikk Janukovitsj 49,4 prosent og Jusjtsjenko 46,7 prosent av de avgitte stemmene. Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) erklærte etter valget at andre valgomgang ikke hadde møtt internasjonal standarder. Valgobservatører fra USA kalte valgomgangen for "et flerstemt og kraftfullt program for valgdagsfusk."
[rediger] Øst-vest fordeling av stemmer
Den geografiske fordelingen av de avgitte stemmene viste en klar øst-vest oppdeling av Ukraina, noe som er dypt forankret i landets historie. De vestlige og sentrale delene utgjorde i det 17. århundre en del av det Polsk-Litauiske samveldet. Disse områdene regnes som pro-vestlige, hvor flertallet snakker ukrainsk og er enten ukrainske Gresk-Katolikker i vest eller Ukrainsk Ortodokse i de sentrale deler av landet. Stemmene her gikk hovedsakelig til Jusjtsjenko. De østlige delene, inkludert den autonome republikken Krim, er tungt industrialisert og har tradisjonelt sterke forbindelser til Russland og til den Russisk Ortodokse kirken. I disse områdene gikk majoriteten av stemmene til Janukovitsj.
[rediger] Økning i valgoppmøte
Mellom de to valgomgangene ble det registrert en kraftig økning i valgoppmøte i de Janukovitsj-vennlige områdene, mens de Jusjtsjenko-vennlige områdene hadde omtrent samme eller lavere valgoppmøte. Denne effekten var størst øst i Ukraina og da spesielt i Janukovitsj-bastionen Donetsk, hvor det var et oppmøte på 98,5%, noe som var en økning på 40% i forhold til første valgomgang. I enkelte valgdistrikter var oppmøtet hevdet å være over 100%, hvor et distrikt hevdet å ha et oppmøte på 127%.
[rediger] Påstander om valgfusk
Ifølge valgobservatører og opplysninger fra opposisjonen, reiste tilhengere av Janukovitsj rundt i regionen og avga stemmer flere ganger. En del grupper som er avhengig av offentlig støtte, slik som studenter, pasienter og fengselsinnsatte, ble vistnok instruert i å stemme på Janukovitsj. Også andre irregulariteter ble rapportert i forbindelse med valget, som tetting av stemmeurner og trusler ved stemmeavlukkene. Et høyt antall mennesker som ikke stemte i første valgomgang, avga stemme i andre omgang. I Donetsk utgjorde denne gruppen omlag en halv million mennesker. Opptellingen viste at med unntakk av ett distrikt, hadde Janukovitsj vunnet i alle valgdistriktene hvor det ble registrert en markant økning i valgdeltakelsen.
[rediger] Internasjonale påvirkninger
Mange kommentatorer har påpekt at valget har vært påvirket av eksterne parter, mer spesifikt USA, EU og Russland. USA har støttet Jusjtsjenko mens Russlands president Vladimir Putin har støttet Janukovitsj. De to presidentkandidatene har vært stilt i kontrast til hverandre, hvor Jusjtsjenko representerer de pro-vestlige innbyggerne i Kiev samt folk som bor på landet, mens Janukovitsj representerer de pro-Russiske industriområdene øst i Ukraina.
[rediger] Tredje valgomgang
Den 3. desember erklærte Ukrinas høyesterett resultatet fra andre valgomgang som ugyldig. Et nytt omvalg mellom Viktor Janukovitsj og Viktor Jusjtsjenko ble avholdt den 26. desember, hvor Jusjtsjenko gikk av med seieren med omlag 52% av stemmene. Janukovtsj, som fikk omlag 44% av stemmene, klaget denne valgomgangen inn til høyesterett i Ukraina. Den 31. desember kunngjorde han også sin avskjedssøknad som statsminister i en fjernsynsoverført tale. I begynnelsen av januar 2005 innvilget president Kutsjma denne søknaden samtidig som høyesterett forkastet klagen på gjennomføringen av valget.
[rediger] Hvilken retning går Ukraina?
Valget i Ukraina dreier seg ikke bare om to presidentkandidater, men også om Ukraina skal fortsette å være orientert mot øst, eller om landet skal orientere seg mot vest.
Det har vært antatt at en seier for den pro-vestlige Jusjtsjenko ville føre til en stopp i integreringen av Ukraina inn i Samveldet av Uavhengige Stater, og muligens en kansellering av det økonomiske frihandelsområdet (Fellesøkonomisk rom) som har blitt forhandlet frem av Russland, Ukraina, Hviterussland og Kasakhstan. Denne avtalen ble signert av det ukrainske parlamentet Verkhovna Rada i mai 2003. Det er videre hevdet at Jusjtsjenko vil arbeide for å få Ukraina i tettere kontakt med det vestlige Europa, og at han muligens vil jobbe for en tilslutning til EU og NATO.
Den pro-Russiske Janukovitsj vil på den andre siden opprettholde den historisk sterke kontakten med Russland og videreføre avtalene som allerede er inngått. Han har også lovet å gjøre russisk til et offisielt språk på linje med ukrainsk. Russisk er allerede et offisielt språk i de andre SUS-landene Hviterussland, Kasakhstan og Kirgistan.
