Provinsen New Hampshire
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
New Hampshire-kolonien var produktet av flere engelske landkontrakter datert fra 1623 til 1680, og i mye av dens kolonihistorie var den underlagt Massachusetts-kolonien og dens lederskap i Boston.
Koloniens første bosettning var Little Harbor, Dover, Portsmouth og Exeter. Bosettningen i Exeter ble grunnlagt i 1638 av John Wheelright, en disippel av Anne Hutchinson. Disse stedene ble enige om å forenes i 1639 og i 1641 gikk de med på å slutte seg til Massachusetts-kolonien. Kongen skilte New Hampshire ut i 1679 (som del av kong Karl IIs maktovertagelse), gjenforente den med Massachusetts igjen i 1699 og separerte den for siste gang i 1691, da den ble den kongelige Provinsen New Hampshire.
New Hampshire fikk ikke egen koloniguvernør før i 1741.
Den omstridte territoriet som ble tildelt New Hampshire (New Hampshire fremsatte krav på det, en dommer gav det til New York), ble senere staten Vermont.
