Pulpanyresyke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pulpanyresyke er en sykdom hos sau, også kalt Gresskrampe/Graskrampe.
Innhold |
[rediger] Forekomst
Hos sau i alle aldre, men spesielt hos lam som er 3-10 uker gamle.
[rediger] Symptom
Akutt dødelig. Som regel finner man bare lammet dødt. Hvis ikke ligger det halvt bevisstløst med pustevansker, krampetak, padlende bevegelser med beina og fyldig buk. Litt etter at døden er inntruffet blir nyrene bløte, slik at f.eks det ytre laget flyter bort om nyren blir holdt under rennende vann. Derav navnet. Uten obduksjon kan denne sykdommen forveksles med pasteurellose
[rediger] Årsak
Bakterien Clostridium perfringens type D. Denne produserer en sterk nervegift som blir tatt opp gjennom mage-tarm slimhinnen. Når store lam tar til å spise gress ute, kan de få i seg store mengder gress på kort tid. Dette gresset gir god næring til nevnte bakterie. Derfor dukker sykdommen gjerne opp når sauene har 'forspist' seg. Hos lam som dier slår den oftest til hos de som ikke er tvillinglam og som derfor får mye melk og er store når de kommer på beitet.
[rediger] Forebygging
Unngås ved rett gjennomført vaksinasjonsprogram for hele saueflokken, 2-3 uker før lammingen starter. Når lammene får i seg råmelk fra søyene vil antistoffene beskytte lammet i flere uker.
[rediger] Litteratur
- Arne Maurtvedt (redaktør), Saueboka, 1989 Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1219-2
