Rabbiner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En rabbiner er en skriftlærd person innen jødedommen, og ofte religiøst overhode i en jødisk menighet. Rabbinere tituleres oftest enten rabbi (gjennom gresk fra hebraisk רִבִּי 'min mester') rebbi, rav eller ḥakhám.
En rabbiners rolle ligner delvis presters rolle i kristendommen. Den viktigste forskjellen er at sentrale religiøse handlinger som vielser, navngivning og ledelse av gudstjenester ikke er forbeholdt rabbineren.
Den formelle prestestatusen ligger i jødedommen på kohenene, aktså de som kan spore sin familie tilbake til Aron på ren farsside. Kohenene har ansvaret for visse religøse handlinger, slik som nesiat kappajim (resitasjon av den aronittiske velsignelse over menigheten).
Utenfor jødedommen brukes tittelen også om prester eller forstandere i noen unitariske kirkesamfunn, særlig de som er inspirert av sabbatarianismen og forholder seg til en judaisert kristendom.
