Radiostyrt bil
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En radiostyrt bil (RC) er en motorisert modellbil som styres med en radiokontroll. Radiokontrollen sender radiosignaler til bilens radiomottaker, som igjen kontrollerer akselerasjon/brems og styring. Å bygge, kjøre og modifisere radiostyrte biler er en hobby med mange entusiaster i alle aldre.
Man referer ofte til skala (for eksempel 1:8) når man snakker om radiostyrte biler. Dette, sammen med motorytelse, danner også basisen for klasser i konkurranser. Innenfor hver kategori konkureres det gjerne med både standardbiler og biler modifisert etter visse regler.
Innhold |
[rediger] Fremdriftssystemer
Nitro (fuel) og elektro er de to fremdriftssystemene som dominerer. Vanligvis finner man begge systemene blant de forskjellige biltypene. Nitro- og bensinbiler trenger mye stell og småreparasjoner for å fungere, da de fungerer under mye slitasje og store hastigheter.
[rediger] Nitrobiler
Nitrobilene går på en blanding av nitrometan, metanol og olje for å smøre mekanismene i motoren. De trenger en glødeplugg for å antenne drivstoffet ved hvert slag. For å starte en nitrobil må du bruke en såkalt glødestav - som kjører en elektrisk strøm igjennom glødepluggen for at den skal gløde - mens du drar igang motoren med enten snorstart eller en elektrisk starterboks man setter bilen på. En nitro konkurransemotor kan gjerne komme opp i turtall over 10.000 rpm.
[rediger] Bensinbiler
Bensinbilene går som regel på samme bensin som du får på bensinstasjoner. De kan som regel brenne vanlig blyfri 95 oktan bensin, og trenger ingen glødeplugg, da de benytter seg av tennplugger som drives av en dynamo. Disse motorene brukes som regel i store RC-biler som trenger mye kraft. I likhet med de fleste andre totaktsmotorer så trenger disse bilene en oljetilsetning av syntetisk olje i bensinen som kan variere fra 2 - 6%. En bensinbil som startes og kjøres uten oljetilskudd vil skjære seg etter kort tid.
[rediger] Elektriske biler
Elektrobilene går på elektrisk energi som er lagret i batterier. De pleier som oftest å bruke 7,2V batterier og en sterk elektromotor som driver hjulene. Disse pleier ofte å være rette valget når man ikke har tid eller tålmodighet til å stelle med bilen som fuel biler trenger mye av, eller om man skal kjøpe en til barna. (Med tanke på ekstremt giftig drivstoff i fuel og bensinbiler. Barn bør bli observert av en voksen mens de kjører eller tanker bensin eller fuelbiler). En elektromotor for konkurranse til 1:10 touring eller 1:10 buggy har et effektivt arbeidsområde på 0 - ca. 50.000 rpm.
[rediger] Arrangementer
Det finnes en rekke anlegg og baner som er laget spesielt for radiostyrte biler og ulike typer radiostyrte biler. Mange baner er eid av RC klubber mens andre er til for at entusiaster uten noen klubbtilknytning kan få kjøre bilene sine på bane. På banene finner du mennesker i alle aldre og kjønn. Å se tenåringsgutter konkurrere med veteraner på 50 - 70 år er vanlig. Banene kan enkelt leies med en fast timespris. Entusiaster liker å introdusere nye mennesker til RC sporten for å holde hobbyen i live. Det er en fin hobby å arrangere i bedrifter og foreninger i fritiden på lik linje med fotball og gocart. De faste klubbene pleier å konkurrere med hverandre på egen eller innleid bane.
[rediger] Biltyper
[rediger] Buggy
Med sitt lave tyngepunkt og røffe dekk er buggyene raske med god kontroll både på humpete offroadbaner og på flat mark. De vanligste klassene er 1:8 og 1:10, med både nasjonale og interasjonale konkurranser. 1:8 buggy er vanligvis nitro, mens 1:10 buggy stort sett er elektro.
[rediger] Monstertruck
Biler med store hjul og stor bakkeklaring. De tar seg godt frem i røft terreng, og passer også best der. På flat mark velter de vanligvis lett. Dette er ofte favoritten til nybegynnere. Monstertrucks finnes i både elektro og nitro varianter, 2 og 4 hjulstrekk, med og uten revers. Disse finnes vanligvis i 1:8
[rediger] Driftebil
Disse bilene er teknisk sett det samme som en touring bil eller rally bil. Det eneste som skiller dem er at enten bakhjulene eller alle hjulene er såkalte «driftedekk» som er laget av hard plast. Dette gjør at bilen er lett å få skrens med, da det ofte er "status" innen faget å kunne mestre en bil i lange svingskrenser. Navnet stammer fra det engelske ordet «drift» som betyr å skli eller seile på banen. Du kan enkelt bygge om en touringbil eller rallybil til å bli driftebil bare ved å skifte til driftedekk. De har noen ganger høyere turtall enn andre biler for å få mer sleng, men som oftest så bruker de samme motortype som biler av lik størrelse.
[rediger] Deathmatchbil
Disse bilene er laget for å konkurrere med andre biler på en lukket bane. Disse kan for eksempel være utstyrt med farlig verktøy, pigger, eksplosiver, flammekastere, vinkelslipere, slegger eller lette skytevåpen. De er kun laget for å ødelegge motstanderne sine biler da dette er en slags «kongen på haugen»-aktivitet. Dette er vanlig i USA der rike spillere bruker mye penger på forbedringer og reparasjoner av sine biler.
Disse spillerne pleier å ha sponsorer som finansierer reparasjoner etter skader og andre utgifter.
Bilene blir laget i sterke materialer som fungerer som panser for å gjøre dem vanskeligere å ødelegge. Slike biler er ulovlige Norge, Sverige og en rekke andre land av åpenbare grunner. På grunn av faren ved slike biler er banene omgitt av tung beskyttelse. En løpsk deathmatch bil kan påføre store skader på personer og materiell og kan føre til dødsfall. Bilene må derfor ikke kunne kjøres utenfor banen.
[rediger] Truggy
Mellomting mellom monstertruck og buggy. De første truggiene var modifiserte buggier som ble utstyrt med blant annet store monstertruckhjul. De er mer stødige enn monstertrucken, med sitt lavere tyngdepunkt.
[rediger] Touring
For banekjøring. Touring biler finnes både med nitro og elektromotorer. Det arrangeres både nasjonale og internasjonale konkurranser i touring. I vinterhalvåret er det mange RC-bilfans som søker innendørs, og kjører 1:10 touring på teppe-baner. Innendørs brukes kun elektromotor. Det som kjennetegner denne kategorien er den lave bakkeklaringen og spesielle flate dekk, såkalte «slicks». Disse bilene er bygd for fart og god styring i de høye hastighetene. Nitroversjonene har ofte flertrinns automatgir med eller uten revers. På banen kan de nå hastigheter opp til 100 km/t eller mer. Disse bilene er uegnet for grov og humpete asfalt, sand, grus eller snø. Det finnes spesielle sett for å gjøre en touringbil høyere og bedre egnet for litt røffere asfalt, men dette avhenger av produsent og modell. Fartsrekorden for radiostyrte biler ble satt av en touringbil med elektromotor i 2003. Den ble ført opp i Guinness rekordbok. Føreren het Cliff Lett og klarte å presse bilen sin opp i 178,63 km/t. Under forsøket så trengte bilen ikke bare en kraftig motor og ekstra battericeller, men også et perfekt aerodynamisk karoseri som skulle sørge for at bilen ble presset ned mot underlaget av lufttrykket så den fikk godt veigrep. Touringbilene fra seriøse produsenter er ofte utstyrt med forsterkede materialer som skal tåle store påkjenninger ved en kollisjon. Dette er viktig da en komplett profesjonell touringbil kan koste mellom 10 000 - 30 000 kr.
[rediger] Storskala
1:6-og 1:5-biler finnes i mange varianter. Disse er en god del dyrere enn sine mindre søsken, og er heller ikke så vanlige. De er stort sett drevet av motorer som går på vanlig, oljeblandet bensin. Slike motorer er på størrelse med motorsagmotorer.
[rediger] Mini og micro
Det har blitt vanligere med mini (1:18) og micro (1:28) utgaver av mange biler. De fleste er elektro, men det har begynt (januar 2006) å komme nitro biler i 1:18 skala.
[rediger] Styring
Alle disse bilene har en ting i felles. Prinsippene rundt styring er de samme. De har en eller to servoer som styrer gass og styring. Disse servoene kommanderes av en mottaker-enhet som tar imot signaler fra håndkontrollen. Det finnes en rekke standarder innen dette.
Nå er det mest vanlig med digitale radiosignaler. Fordelen med dette er at bilen «skjønner» når den kommer utenfor rekkevidde eller at håndkontrollen ikke har mer strøm. Den vil også oppdage om bilen sitt interne styrebatteri har lite strøm igjen ved å studere spenningen på servokabelen. Mottageren vil da beordre throttle (gass) servoen til å sette motoren i tomgang (fuel\bensin) eller slå av elektromotoren (elektrobil) og sette hele bilen i full brems.
En løpsk fuel- eller bensinbil kan være katastrofalt for bilen og omgivelsene. Konsekvensene vil bli dyre reparasjoner av skadene når bilen kan kollidere med hindringer uten førerens kontroll. Med store biler kan det forekomme personskader. Funksjonene som skal hindre dette kalles for «fail-safe» og kan være integrert i mottager enheten eller det kan ettermonteres på servokabelen som styrer motoren. Denne vil oppdage uregelmessigheter i kommandoene og hindre bilen fra å kjøre. På mange organiserte løp så er fail-safe påbudt for at ikke en løpsk bil skal kollidere med konkurrerende biler og sabotere løpet eller skade tilskuerne.
Før i tiden ble det brukt analoge signaler og styring og throttle fikk hver sin radiofrekvens. Ulempene med dette var at noen kunne sabotere et konkurranseløp, da bilene brukte standard frekvenser og ville adlyde enhver kontroll som brukte samme frekvens. Med digital styring så kan føreren kryptere signalene til bilen ved å kjøpe en mottager og håndkontroll som støtter kryptering. En må da ha passordet til bilen eller en krypteringsbrikke i håndkontroll og mottager for å kunne styre den. Da kan føreren være sikker på at ingen klarer å overstyre bilen.
[rediger] Nyttige funksjoner
En erfaren fører liker gjerne å ha spesielle finesser på håndkontrollen som henter informasjon fra bilen. Funksjonene kan være speedometer, tripteller, tankmåler, forbruksmåler av drivstoff, motortermometer eller avstand fra fører vedrørende rekkevidde etc.
Andre funksjoner kan være servostyrt drivstoffkran for å kutte motoren sin drivstoff tilførsel, eller blokkere luftinntaket for å kvele motoren som en slags «nødstopp» om motoren skulle henge seg opp i full gass for eksempel, da dette kan skje.
[rediger] Oppbygning
[rediger] Bremser
Radiostyrte biler som kan komme opp i store hastigheter har som regel bremser. Enten skivebremser i drivverket eller trommelbremser på bakhjulene. Disse styres av gass-servoen og aktiveres når servoen går motsatt retning (gass spaken på kontrollen blir trykket helt bakover). På en elektrobil er det derimot uvanlig med bremser. Her brukes motoren som brems ved at polariteten på den elektriske kjørestrømmen blir snudd slik at motoren stritter imot.
[rediger] Drivverk
Radiostyrte biler har store likheter med virkelige biler på en rekke punkter.
[rediger] Clutch
Det vanligste på radiostyrte biler er en såkalt sentrifugeclutch på samme måte som en motorsag. Den kobler inn når turtallet øker ved hjelp av vekter som presser membranen i clutchen inn i koblingsflaten til drivverket. Disse er justerbare så de kan tilpasses for å levere mest mulig kraft.
Mange førere liker å ha en manuell clutch som på en motorsykkel eller bil. Membranen i clutchen presses inn i koblingsflaten i drivverket ved hjelp av en kraftig servo. Disse servoene betjenes ofte med en knapp som er montert for tommelbetjening under kjøring. En slik clutch er nødvendig om bilen har en manuell girkasse. Disse clutchene muliggjør også for å starte motoren ved å dytte i gang bilen eller trille den ned en bakke og slippe cluchen. Slike biler koster veldig mye.
[rediger] Girkasse
Det er blitt mer og mer vanlig med girkasser i nitrodrevne radiostyrte biler. Dette muliggjør bedre utnyttelse av motorkraften og mindre slitasje av motor. De kan komme med få eller mange gir, med eller uten revers. Elektrodrevne radiostyrte biler har ikke samme behov for girkasse, da elektromotorer kan jobbe effektivt over et større turtallsområde.
[rediger] Automatgir
Denne girtypen er den mest vanlige. Den lar føreren kjøre uten å tenke på giringa. Nybegynnere liker denne typen best. Den fungerer på sentrifugalkraft prinsippet i likhet med sentrifugeclutchen, til å koble inn høyere og høyere gir etter som turtallet på drivverket og hjulene øker.
[rediger] Manuellgir
Denne girtypen består av en girkasse som styres av en gir-servo. Føreren kan enkelt styre girforholdet for å få ønsket kraft til enhver tid. Dette er mest vanlig i terrengbiler hvor kraft er kritisk.
[rediger] Beskyttelse
Radiostyrte biler pleier alltid å ha beskyttelse som omgir kritiske deler som hjuloppheng, servoer, motordeler etc. Beskyttelsesutstyr kan være støtfanger, vanntette rom for å beskytte elektronikk, støtdempere for å minske slitasje på deler og veltebur for å beskytte alt inni bilen om den går rundt. Det er veldig viktig at batteriet, strømkabelen og styreledningene er godt beskyttet. Mister bilen strøm mens den kjører fort så har man ingen kontroll over den. Den vil fortsette med akkurat samme turtall og rattposisjon som i siste øyeblikk den hadde strøm. Beskytt alltid elektronikken din ordentlig og forsikre deg om at elektronikken fungerer som det skal før du kjører.
[rediger] Formål i filmindustrien
Radiostyrte biler har blitt brukt i filmindustrien til å utføre ellers livsfarlige stunts. Dette gjøres ved å utstyre en helt ordinær personbil med radioutstyr. De kan så styres trygt fra en håndkontroll.
[rediger] Andre formål
Radiostyrte biler, fly eller båter brukes i flere andre sammenhenger. De er da ofte omtalt som Droner.
[rediger] Vitenskapelige formål
Innen vitenskapen så benyttes ofte radiostyrt teknologi til å utforske områder som ellers er utilgjengelig eller uegnet for mennesker som for eksempel en planet som Mars. Her brukes det som regel bare biler som er utstyrt med kameraer av ulike slag, en rekke sensorer, kanskje noen rom til å ta vare på steiner og andre ting tilbake til jorden eller spesielle tanker til å ta vare på gasser fra planetens atmosfære. De styres av avanserte datamaskiner både fra jorden og på bilen. Disse drives hovedsakelig av enten hydrogenbrenselceller eller solkraft.
[rediger] Krigføring
Flere militære makter har snust på radiostyrt teknologi innen krigføring. Radiostyrte dronefly gjør at et land kan overvåke luftrommet til fienden uten å risikere livet til piloten. Blir dronen skutt ned så har det fortsatt ikke blitt noe dødsfall. Slike droner kan lastes med hva det måtte være av utstyr eller våpen. Dronen kan for eksempel utstyres med en laserkanon. Når militærmakten da sender opp en missil så kan kanskje dronen være den som styrer missilen med sin laserkanon.
[rediger] Sivile formål
Et dronefly kan brukes til å fly en last over et ellers utilgjengelig område. For eksempel medisiner og forsyninger til militære tropper i jungelen, skadede sivile eller brukes til å søke etter savnede personer med infrarøde kameraer. Mange narkosmuglere bruker dronefly med automatisk GPS styring til å fly narkotika over grensene uten å risikere arrestasjon. Et radiostyrt fly som flyr over eller nær en grenseovergang kan bli skutt ned.
På friidrettsstevner brukes radiostyrte biler til å hente diskoser og på noen arrangementer også spyd.
