Rangkrone
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rangkrone er et verdighetstegn som kan brukes på hodet eller være en grafisk utformet figur. Også kongekrone kan kalles rangkrone, men det er vanligere å bruke "rangkrone" om krone som betegner en verdighet rangert lavere enn monarker og kronprins.
Betegnelsen åpen krone blir brukt på samme figur som rangkrone, når denne er en krone uten bøyler.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse
Fra den europeiske antikken og mange kulturer rundt om i verden kjennes forskjellige typer verdighetstegn til å bære på hodet, så som kranser av planter og kvister, bånd, snorer, tøy- eller metallringer, turbaner, luer, hatter og lignende. Vi kan snakke om verdighetstegn når formålet med slik hodepynt er å markere en bestemt samfunnsmessig, religiøs eller lignende posisjon.
Også kroner kan være av mange slag, men denne betegnelsen brukes fortrinnsvis når hodepynten består av en metallring med oppstikkende elementer som spisser, tårn, blader og/eller bøyler.
[rediger] Adelskroner og lignende
Med rangkroner menes idag ofte de spesielle typer kroner som er brukt av adelige eller tilsvarende rangerte personer. Rangkrone kan være brukt under monarkers kroninger (i nyere tid bare i England), men mer vanlig er som grafiske figurer på gjenstander, dokumenter, over navnebokstaver (monogram) og i våpenskjold. Slike kroner består gjerne av kronring med blader. Kronringen kan være besatt med juveler og bladene formet som blad fra jordbærplanten eller kløverblad. Det kan være spisser med perler på toppen i stedet for bladene eller mellom bladene. Noen rangkroner er formet som kronring med store perler oppe på kronringen.
I de forskjellige landene brukes noe forskjellige utforminger av kronene for de enkelte kategorier kongelige og adelige personer. I monarkier har oftest monark og ektefelle kongekroner med bøyler, andre kongelige kan f.eks. ha færre bøyler eller bare spisser som i den norske kronprinskronen. I noen land ble kroner med bøyler også brukt av den såkalte "høyadel" som fyrster og hertuger. Rangkroner med varierende antall blader fra kronringen, brukes av adelige med titler som hertug, greve (f.eks. Wedel Jarlsberg), markgreve («marki»), friherre og baron (f.eks. Ludvig Holberg), samt av adelige uten tittel (f.eks. Tordenskiold).
[rediger] Rangkroner brukt av andre
I Norge har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finnes en del eksempler på monogrammer på glass, metall og i segl der embetsmenn, byborgere som handelsfolk og håndverkere, og bønder har rangkroner over monogrammene.
I noen norske kommunevåpen finnes åpne kroner av type som ligner rangkroner (dvs uten bøyler), men som symboliserer konger fra middelalderen, f.eks. Hordalands og Vestfolds fylkesvåpen samt Hol kommune. Noen norske slektsvåpen har lignende kronefigurer, så som Broch, Caspary, Hagerup og Ruge.
Rangkroner ses også i segl fra håndverkerlaug, f.eks. bakerlaugene i Bergen, Oslo (Christiania) og Trondheim som iallfall fra 1600-tallet har en krone plassert på toppen av en kringle. Tilsvarende segl kjennes fra Danmark og Sverige.
En egen type rangkroner er de såkalte murkroner, skipskroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for byer, andre kommuner, avdelinger i sjø- eller luftforsvaret.
[rediger] Litteratur
- Oluf Kolsrud: Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania, tidsskriftet St. Halvard, Kristiania 1915
- Cappelen og Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), Oslo 1976
