Redvald Larsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Redvald Larsen (født 1872) var en norsk politimann.
Redvald Larsen var småbrukersønn fra Sør-Fron, som etter underoffiserskolen og 8 dagers politiopplæring begynte ved Kristiania-politiet i 1893. Etter 4 år som partuljerende konstabel på Grønland og Vaterland, ble han forfremmet til oppdagelsesbetjent. Han ledet politiets fremmedkontor 1908–19, og var kriminalavdelingens overbetjent fra 1919 til han gikk av for aldersgrensen i 1937.
Larsen var engasjert i sikkerhetsjenesten i forbindelse med kroningen i 1906, keiser Wilhelms besøk i Balestrand i 1913, og andre nasjonale begivenheter. Han var sentral i etterforskningen av flere kjente kriminalsaker; blant annet von Rautenfels-affæren i 1917, da en gruppe finske sabotører i tysk tjeneste ble avslørt og omkring 1.000 kilo sprengstoff belaglagt på Grünerløkka.
Larsen underviste i praktisk etterforskning ved Statens Politiskole fra 1919 til –40, og sto for oppbyggingen av Politimuseet, som han bestyrte til 1942.
Han engasjerte seg også i politikken, var bystyrerepresentant for Venstre i flere perioder, og aktiv i Måteholdsrørsla etter opphevelsen av alkoholforbudet. Han var blant medstifterne av og senere styremedlem i Polititjenestemennenes forening, og (som eneste ikke-jurist) medlem av Politilovkommiteen 1912–14.
Redvald Larsen utga i 1946 boken Fra vekterstuen til Møllergaten 19: erindringer fra 44 års tjeneste ved Oslo politi (Aschehoug), der både hans egen karriere og politiets historie er forsøkt satt inn i en kulturhistorisk ramme.
