Reitgjerdet sykehus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reitgjerdet sykehus. Psykiatrisk sykehus på Reitgjerdet/Brøset i Trondheim for farlige og særlig vanskelige sinnslidende menn og del av kriminalomsorgen. Opprettet i 1923, lagt ned 1987. Sykehuset ble slått sammen med Kriminalasylet (opprettet i 1895) i 1961 og lagt til Reitgjerdet. Kriminalsylet hadde vært en avdeling av Trondhjems straffeanstalt. Her skulle man ta imot de som både var sinnssyke og kriminelle. Reitgjerdet var beregnet på den samme pasientgruppen.
Sammenslåingen og den store utbyggingen i 1961 førte til at sykehuset fikk 260 plasser, noe som senere ble sterkt kritisert. Kapasiteten ble senere redusert til 220. I perioden 1975 til 1978 ble antall plasser ytterligere redusert til 180. Fra høsten 1978 og i årene som fulgte var Reitgjerdet sykehus gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. I september 1980 kom pålegg om inntakstopp av pasienter, og i april 1982 var antall pasienter redusert til 25.
Kriminalasylet hadde alltid vært en beryktet institusjon. Fra 1978 ble Reitgjerdet gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. Det var særlig bruken av tvang på institusjonen som ble kritisert. Etter vedvarende kritikk mot forholdene på sykehuset utover på 1980-tallet, ble det lagt ned 1. juli 1987. Da hadde en granskingskommisjon med høyesterettsdommer Knut Blom som formann uttalt seg sterkt kritisk både til sykehuset og til sentrale helsemyndigheter. Det senere Erstatningsutvalget førte til utbetalinger av store erstatningsbeløp til pasienter som hadde vært innlagt i institusjonen.
I behandlingen av St prp nr 130 (1980-81) og St prp nr 116 (1981-82) Om nedleggelse av driften av Reitgjerdet sykehus, jfr Innst S nr 215 (1981-82), sluttet Stortinget seg til at driften av sykehuset skulle avvikles innen fem år fra 1. juli 1982.
Den regionale sikkerhetsavdelingen ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus (Brøset) ble opprettet 1. juli 1987, samme dag som Reitgjerdet ble avviklet. Denne delen av psykiatrien skulle nå desentraliseres. Egne sikkerhetsavdelinger ved fylkessykehusene, og fire regionale sikkerhetsavdelinger for særlig vanskelige og/eller farlige sinnslidende ble opprettet som erstatning for kriminalasylet.
Opprinnelig var Reitgjerdet en pleiestiftelse for spedalske fra 1860-årene. Arkitektene Schirmer og von Hanno tegnet den store murbygningen med rom for hele 250 pasienter. Etter at Armauer Hansen oppdaget leprabasillen, ble slike pleieinstitutsjoner for spedalske overflødige, og sykehuset ble ombygget til psykiatiformål. Mellom 1957 og 1961 ble det oppført en ny sykehusfløy og funksjonærboliger, tegnet av Roar Tønseth.
