Rhea (mytologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rhea er ifølge gresk mytologi en av de tolv titanene. Hun er datteren til Uranus og Gaia, og var gift med broren Kronos. Hun fikk barna Demeter, Hades, Hera, Hestia, Poseidon og Zevs.
Rhea fødte sin sønn Zevs i en grotte på Kreta i all hemmelighet ettersom hun visste at Kronos sin vane tro ville spise sine egne barn ettersom han fryktet, med rette, at de ville vende seg mot ham. I steden rakte hun Kronos en stein inntullet i et klede som han svelget i den tro at det var det nyfødte barnet. Rhea reddet også livet til flere av sine øvrige barn ved å få ektemannen til å kaste dem opp igjen de han hadde svelget. Disse ble deretter Zevs forbundsfeller i krigen mot faren.
I kunsten blir Rhea vanligvis avbildet på en vogn trukket av to løver. Hun har også et annet symbol, svanen, ettersom det er et vakkert dyr, men samtidig en vanskelig motstander. Det har også blitt hevdet at Rhea kan identifiseres som den minoriske modergudinnen som ble kjent gjennom de statuer funnet på Knossos. De viser hoffdamer med nakne bryster og med ormer i hendene.
Saturns neststørste måne er oppkalt etter henne.
