Rime

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rime-bevegelsen er en filosofisk retning innenfor tibetansk buddhisme som ble grunnlagt i det østlige Tibet sent i det 19. århundret, hovedsakelig av Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye. Jamgon Kongtrul Lodro Thaye regnes gjerne som grunnleggeren av bevegelsen. Rime-bevegelsen søker å forene de forskjellige tradisjonene og deres forskjellige filosofi til en felles filosofi, og har organisert og samlet sammen et stort antall skrifter.

Skolens navn stammer fra to tibetanske ord: Ris (sekterisme) og Med (fornektelse), som sammen uttrykker ideen om forening istedenfor sekterisme. Rime-bevegelsen blir ofte forstått slik at de ønsker å forene de forskjellige skolene ved å samle det de har felles, men det er ikke tilfelle. Isteden søker Rime-bevegelsen å anerkjenne forskjellene mellom tradisjonene og verdsette disse, samtidig som man etablerer en dialog som kan skape en felles plattform. Det er viktig at variasjonen bevares, og derfor er Rime-lærerne generelt ganske forsiktige med å legge vekt på meningsforskjeller, slik at studentene har mange valg i forhold til hvordan de ønsker å gå videre i sin åndelige utdannelse.

Studenter tilknyttet Rime forlater ikke sine gamle tradisjoner, de fortsetter å praktisere i henhold til sine egne vanlige tradisjoner. De to store grunnleggerne av Rime var Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye, som kom fra forskjellige skoler. Thaya var fra Nyingma og Kagyu-tradisjonene, mens Wangpo hadde blitt oppdratt i Sakya-ordenen. På den tiden hadde de forskjellige tibetanske skolene blitt svært ilosert, og både Wangpo og Thaya var viktige for å få igang dialogen mellom de forskjellige sektene. Rime representerte til en viss grad gjenoppbyggingen av et prinsipp som alltid hadde vært tilstede i tibetansk buddhisme, men som man etterhvert hadde glemt eller la mindre vekt på: At det var feil å kritisere andre tradisjoner når man ikke visste nok om dem, og at misforståelser på grunn av uvitenhet burde forkastes.

Rime er ikke en åndelig tradisjon på linje med de andre skolene, men heller en filosofisk bevegelse som søker å etablere, bevare og kultivere dialogen mellom forskjellige tradisjoner, samtidig med at man verdsetter forskjeller og legger vekt på behovet for variasjon. Den ble opprinnelig grunnlagt for å motvirke den økende mistenksomheten og spenningen som hadde bygget seg opp mellom de forskjellige tradisjonene, som på den tiden mange steder hadde gått så langt at man forbød hverandre å studere hverandres tekster. Rime ble deretter en integrert del av den tibetanske tradisjonen, og fortsetter å være en viktig filosofisk tankeretning innenfor tibetansk buddhisme.

Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö, Khunu Lama Tenzin Gyatso og Dilgo Khyentse Rinpoche er fremstående Rime-mestere fra nyere tid, kjent for sin offentlige innflytelse og som rådgivere og lærere for den 14. Dalai Lama. Andre moderne medlemmer er den avdøde 16. Kamapa og Dudjom Rinpoche, som begge ga omfattende leksjoner fra verkene av Jamgon Kongtrul Lodro, og Akong Rinpoche som sammen med nå avdøde Chogyam Trungpa hjalp til med å etablere tibetansk buddhisme i Storbritannia. Linjerekken fra den avdøde Nyoshul Khenpo Rinpoche, også en stor mester innenfor Rime-tradisjonen, er i dag representert ved læren fra Lama Surya Das.

[rediger] Litteratur

The Ri-Me Philosophy of Jamgon Kongtrul the Great: A Study of the Buddhist Lineages of Tibet by Ringu Tulku, ISBN 1-59030-286-9, Shambhala Publications