Robert Baden-Powell
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, 1st Baron Baden-Powell (født 22. februar 1857, død 8. januar 1941) var en britisk offiser, forfatter og grunnlegger av speiderbevegelsen. Gift med Olave (født Soames), første leder av jentespeiderbevegelsen.
Innhold |
[rediger] Barndom
Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857. Robert var bare tre år da faren døde, og moren ble alene med en stor barneflokk.
Til Robert var 11 år gikk han på skole i London. Her gjorde han det så godt at han senere fikk friplass på en berømt kostskole. Skolen flyttet i 1872 til Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet Robert ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!
[rediger] Militær karriere
På 1800-tallet hadde britene mange kolonier, særlig i Asia og Afrika. Det var derfor vanlig at unge menn valgte å satse på en militær utdannelse, for britene hadde soldater i alle koloniene til å ivareta sine interesser. Også Robert Baden-Powell gikk inn i hæren da han var ferdig med skolen. I 1876 kom han til India, hvor 13. husar-regiment var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der.
Baden-Powell hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegaene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro Baden-Powell ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr.
Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle - unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren.
I det hele kom Baden-Powell's dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.
Da han var bare 26 år gammel, ble Baden-Powell forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor Baden-Powell var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Baden-Powell administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste.
Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet "To mafeking" kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17.mai 1900.
[rediger] Speiderarbeidet startes
Baden-Powell hadde mange hobbyer som engasjerte han sterkt. Tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover.
Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. 25. juli kom Baden-Powell sammen med 21 gutter til Brownsea Island (en liten øy utenfor Poole i sør-England), hvor de skulle ligge i leir. Dette var både gutter fra fattige familier og gutter fra rike familier. Robert mente at her i speideren er alle like. Ved leirbålene om kvelden fortalte Baden-Powell om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i leik og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om.
[rediger] Lord av Gilwell
Ved jamboreen i Liverpool i 1929 ble Baden-Powell adlet av den engelske konge. Han tok adelstittelen "of Gilwell". Ved en seremoni under jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa: "Fra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne".
Få mennesker på den tida reiste så mye som Baden-Powell. Hvor som helst han kom - i Europa, Amerika, Afrika - fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: "Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt."
[rediger] Slutten
De siste årene av sitt liv bodde Baden-Powell i Kenya. Fra hjemmet sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i ei bok han skrev der nede.
Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere, og Baden-Powell skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.
Den 8. januar 1941 døde Baden-Powell. Krigen gjorde det umulig å sende liket av Baden-Powell til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya. På gravstenen hans står speidernes sportegn: ”Sporet slutter her / Jeg har gått hjem” - en sirkel med en prikk i midten.
Til St. Georgsdag (23. april) 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.
