Rudolf Bultmann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Karl Bultmann (født 20. august 1884 i Wiefelstede, død 30. juli 1976 i Marburg) var en tysk luthersk teolog og filosof. Han er kjent for arbeidet med å avmytologisere Det nye testamente, og spørsmålet om hvordan man skal tolke disse tekstene i dagens virkelighet.
Bultmann studerte teologi ved universitetene i Tübingen, Berlin og Marburg. Han ble ferdig med studiene i 1910, og var deretter privatdosent. I 1916 ble han professor i Breslau, i 1920 i Gießen og i 1921 i Marburg. Stillingen som professor i studier av Det nye testamente i Marburg hadde Bultmann i 30 år før han ble professor emeritus i 1951.
Hans mest kjente tekst er foredraget Det nye testamentet og mytologien (tysk: Neues Testament und Mythologie), som ble publisert i 1941. Det var ikke før etter andre verdenskrigs slutt at verket ble alment kjent, men det vakte da stor debatt. Dette foredraget regnes av mange som banebrytende når det gjelder lesning av bibelske tekster i en moderne setting.
[rediger] Det mytiske verdensbilde
Bultmann betegner Det nye testamentes verdensbilde som mytisk. Han hevdet at det ikke er noe eksklusivt kristent ved denne mytiske fremstillingen, og pekte på at man finner lignende fremstillinger i andre fororientalske skrifter fra samme tidsperiode. Den daværende mytiske stilen tekster ble skrevet i, hevdet Bultmann, lå til grunn for fremstillingen av Jesus som veien til frelse i Det nye testamente.
Denne mytisk pregede forkynnelsen er i følge Bultmann ikke lenger relevant for det moderne menneske, da man ikke lenger har det mytiske verdensbildet. Han hevdet derfor at verdensbildet i Det nye testamente ikke var å regne som forpliktende, da dette ville føre til at folk måtte ofre sitt intellekt for sin tro, noe som ville være i strid med den kristne tros vesen.
[rediger] Formhistorie
I motsetning til mange andre teologer innenfor den tyske liberale bibelforskningen var ikke Bultmann så opptatt av å forske på den historiske Jesus. Siden Det nye testamente består av mange sjangre som egenlig var muntlige, tenkte Bultmann og andre formhistorikere at disse var blitt skapt i bestemte miljø til bestemte formål. Hovedfokus for Bultmanns forskning lå derfor på de tidlige kristne og deres budskap om Jesus.
