Rundstykke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rundstykker er en type gjærbakst som har mange former og fasonger. Disse kan være grove, fine, med frø, med korn, med grønnsaker, og med krydder. Grunnoppskriften baserer seg på mel, gjær, vann, olje og salt, og siden blir de tilsatt eventuelle andre ingredienser for å endre egenskapene til produktet. Etter at deigen har blitt knadd, stått til heving, og baket ut, blir rundstykkene formet, satt til en ny runde heving, for så å bli stekt. Formingen består tradisjonelt sett i at man triller små runde deigklumper, størrelsen avhengig i hvor store man ønsker at resultatet skal bli, men i gjennomsnitt ca 5-10 cm i diameter. Men det finnes utallige andre former for rundstykker, og i dagens moderne samfunn, har rundstykkene også blitt påvirket av impulser fra andre kulturer. Typiske andre former for rundstykker er: horn, tebriks, trekant, ciabata, brytebrød og flette.
Rundstykker blir også brukt til mange formål, men i hovedsak som en erstatning for brød. Før i tiden ble rundstykker brukt til finere tilstelninger hvor man ønsket å gjøre stas på sine gjester. Men i dagens samfunn er rundstykker nærmest hverdagskost, og ofte har eksotiske brødtyper overtatt rundstykkerollen i selskapsammenheng.
Rundstykker blir ofte servert ferdig påsmurt som snitter, og som tilbehør til forskjellige retter. Eksempler på dette er: frokostbord, koldtbord, supper, forretter, salater, gryteretter, pastaretter, og ovnsretter.
Ved mange taffel benyttes rundstykker og som kuvertbrød med smør som tilbehør.
