Ryper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ryper | |
|---|---|
 Lirype, Lagopus lagopus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Lagopus |
| Norsk(e) navn: | ryper |
| Hører til: | skogshønsfamilien, hønsefugler, Galloanserae |
| Antall arter: | 3 |
| Utbredelse: | Eurasia og Nord-Amerika |
| Habitat: | kalde områder |
| Arter: | |
Ryper (vitenskapelig navn Lagopus) er en liten slekt innen skogshønsfamilien som inneholder tre arter. I Norge finnes to arter hvor det drives jakt på begge: Lirype og fjellrype. Den tredje, kvithalerype, finnes bare i Nord-Amerika. Hunnen kalles høne og hannen stegg. Det finnes flere lokale varianter av artene, mellom annet skotsk rype (Lagopus lagopus scoticus), en underart av lirype som tidligere ble reknet som en egen art.
Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for Polarsirkelen eller i fjellene over skoggrensen. Om vinteren får de som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskaplige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot.
Rypene er hovedsakelige vegetariske, men unge fugler spiser også insekter.
[rediger] Beskrivelse
Størrelsen er 38-41 cm og de veier 450-700 gram. Vinterdrakten er heldekkende hvit med svarte stjertfjær, svart nebb og rød kam over øyet. Om våren er hannen rødbrun på hodet, hals og bryst, ellers mest hvit. Om sommeren og høsten er drakten til hannen rødbrun, hunnen gulbrun, med hvite vinger og svart stjertfjær. Underarten skotsk lirype, som hekker i Skottland og Irland, er rødbrun med mørke vinger hele året. Rypene flyr med raske vingeslag avbrutt av glideflukter. De flyr ofte i småflokker om vinteren. Bestanden varierer årlig med en topp hvert fjerde år, i takt med antall smågnagere.
Sangen er vanligst et skrattende «kæuv kehehehehe-ehe-ehe». I spillet har hannen et kvekkende «gopakk, gopakk» og aksellerende serier, «ka ke ke-ke-ke-ke-kekekekeker». Hunnen mjauer «njau».
De holder seg til fjellbjørkeskog og vierbeltet, øverste del av bjørkskogbeltet med myrområder. Føden til voksne fugler er kvister, knopper, blad, frø, bær og insekter. Hekkingen er mellom mai og juni i reir på bakken, og gir 9-14 egg som ruges 21-24 dager. Ungene er flygeferdige etter to uker.
