Símun av Skarði
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Símun av Skarði (født 3. mai 1872, død 9. oktober 1942) var en færøysk folkehøgskolestyrer og forfatter. Han er mest kjent for diktet Mítt alfagra land, som ble Færøyenes nasjonalsang. Han var også grunnleggeren av Færøyenes folkehøgskole, og den første lærer som underviste på færøysk.
Símun fødtes i bygda Skarð på Kalsoy. Hans forældre var Elsa, født Matras fra Viðareiði og Johannes Johannessen fra Skarð. Navnet av Skarði betyder fra Skarð.
På lærerseminariet i Tórshavn møtte han Sanna Jacobsen fra Tórshavn, de fikk begge lærereksamen i 1896 og ble forlovet. Allerede da hadde Símun besluttet at han ikke skulle arbeide i folkeskolen - de skulle sammen stifte en folkehøgskole, og derigjennom utvikle den færøyske ungdommen. Símun av Skarði dro samme år til Askov højskole i Danmark.
Her traff han for første gang landsmannen Rasmus Rasmussen, og innviet ham i planene om en færøysk folkehøgskole. De ble enige om å samarbeide, og gikk i gang med at uddanne seg til oppgaven. De var elever på Askov højskole i to år, siden tok de ett år på Statens Lærerhøjskole i København. Símun studerte særlig historie og språk. Rasmus Rasmussen giftet seg senere med Símuns søster Anna Suffia.
Føroya Fólkaháskúli begynte vinteren 1899 i foreløpige lokaler i Klaksvík, stilt til rådighet av en kjøpmann. Det var den første skole på Færøyene, hvor det ble undervist på færøysk. Folkehøgskolen flyttet i 1909 til Tórshavn. Símun var inntil sin død i 1942 styrer ved skolen, som eksisterer den dag i dag.
Símun af Skarði var også politiker. Han satt i Lagtinget fra 1906 til 1914 for Sjálvstýrisflokkurin. Den 1. februar 1906 skrev han diktet Mítt alfagra land, som senere ble Færøyenes nasjonalsang. Gaten Símunargøta i hovedstaden bærer hans navn. Vennen Rasmus Rasmussen er hedret med parallellgaten Rasmusargøta.
Sanna og Símun giftet seg i 1901. De hadde barna Sigrid av Skarði Joensen (1908-1975) og Jóhannes av Skarði (1911-).
