Salomo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salomo (hebr. שְׁלֹמֹה Shlomo eller Shelomo, "fred") var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.
Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.
Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han ble ved sin fødsel utvalgt til å bli den som skulle arve kongetittelen. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.
Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for admistrasjonen i riket. Mot slutten av sin regjeringstid sies det at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde vært en dårlig konge. Men siden han var sønn til David, skulle han få beholde riket til sin død. Da skulle riket bli splittet. Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam, hans sønn Abia, hans sønn Asa og hans sønn Josjafat (1. Krønikebok 3, 10).
Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.
