Selskapskontroll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den norske stat, fylkeskommuner og kommuner har både samfunnsmessige, økonomiske og eiermessige interesser i virksomheter som er organisert utenfor de ordinære forvaltningsorganene. Det kan være i form av aksjeselskaper av ulike typer, i interkommunale selskaper eller i andre selvstendige rettssubjekter.
Selskapskontroll er et instrument som er innført i norsk offentlig forvaltning for å sikre at også disse selskaper underlegges demokratisk innsyn og kontroll.
Målet for selskapskontrollen i staten er å vurdere om statsråden har utøvet sin oppgave som forvalter av statens interesser i selskaper i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Ansvaret for gjennomføring er lagt til Riksrevisjonen. I selskapskontrollen vurderes statsrådens forvaltning ut fra fire elementer:
- Etterlevelse av Stortingets vedtak og forutsetninger
- Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål
- Effektiv og økonomisk drift
- Korrekt informasjon til Stortinget og Riksrevisjonen
I kommuner og fylkeskommuner følger det av kommunelovens §77.5 at kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. Den praktiske gjennomføring forestås ofte av kommunens revisor, noen steder også av kontrollutvalgets sekretariat eller av innleid ekspertise.
Den kommunale selskapskontrollen har to nivåer.
- Det skal alltid gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette kalles eierskapskontroll.
- Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon.
Kommunalt eierskap i selskaper med mer har vært tiltakende de senere år. I mange tilfeller er selskapene heleide av kommunen alene eller av flere kommuner. I slike tilfeller utløses en rett til fullt innsyn i selskapets anliggender, og kontrollen kan utvides med forvaltningsrevisjon. I noen tilfeller foreligger det privat deleierskap i selskapene, hvilket begrenser mulighetene for innsyn i selskapet. I slike tilfeller kan selskapskontrollen begrenses til å gjelde eierskapskontroll, men til dels også dypere analyser basert på offentlig tilgjengelig kildemateriell fra selskapet selv eller andre.
Riksrevisjonens omtale på sine nettsider finnes her [1]. Samme organs retningslinjer finnes som pdf her [2]. En beskrivelse av hvordan kommunal selskapskontroll fungerer ligger blant annet her [3].
