Sentrum (Bergen)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sentrum er et strøk i Bergen, i bydelen Bergenhus, som grenser mot strøkene Vågsbunnen, Strandsiden, Engen, Nygård og Marken.
Sentrum består av området rundt Torgallmenningen og Lille Lungegårdsvann , og dette utgjør kjernen i det som etter brannen i 1855 har vært regnet som byens sentrum. Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene innenfor dette området ødelagt i Bergensbrannen i 1916. Etter dette ble det utlyst en reguleringskonkurranse som skulle danne grunnlag for gjennoppbygningen.
Innhold |
[rediger] Regulering av sentrum
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På en natt var det sentrum som gikk helt tilbake til middelalderen, lagt i aske. Det første man måtte gjøre var å gjerde inn brannområdet. Så ble de farlige restene sprengt. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, som fortsatt står i dag. Det ble ryddet veier for å skaffe forbindelse til Nordnes og Engen. Nå kunne det store reguleringsarbeidet begynne.
Det ble utlyst en stor reguleringskonkurranse, og vinneren, Albert Lilienberg, og Georg Greve, som ble nummer to i konkurransen, fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.
Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt Ole Landmark til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Hensikten var gjennom en bebyggelsesplan å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Reguleringsplanen hadde bestemte arkitektoniske virkninger og krav som måtte oppfylles utfra forfatternes forutsetninger. Det var derfor naturlig å gi retningslinjer gjennom en bebyggelsesplan. I april–mai 1917 var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundne retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger i strøket, og å sørge for en god helhetsvirkning.
[rediger] Det nye sentrum
Dette ga muligheter til en oppbygging av «moderne» bygårder og med Torgallmenningen som det definitive sentrum. Arkitekt Finn Berner utformet bygningene og plassen i 1923. Plassen med bygningene rundt er et hovedverk i norsk klassisisme.
[rediger] Viktige gater
- Strandgaten
- Småstrandgaten
- Christian Michelsens gate
- Torgallmenningen
[rediger] Viktige bygninger
- Gamle Rådhus (Bergen)
- Rådhuset (Bergen)
- Tinghuset (Bergen)
- Telegrafbygningen (Bergen)
- Varemagasinet Sundt (Bergen)
- Svaneapoteket i Bergen
[rediger] Parker/grøntområder
- Byparken (Bergen)
- Festplassen (Bergen)
[rediger] Litteratur
- Greve, Georg: Bergens gjenreisning efter branden – Kunst og kultur 1918
- Ihlebæk, Oscar: Bergensbrannen 1916, Bergen 1958
- Nordhagen, Per Jonas: Between Sitte and the City Beatiful, Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd, Trondheim 1988
- Nordhagen, Per Jonas: Sentrum reguleres 1850–1990 – Bergen byplans historie, visjon og virkelighet, Bergen 1990
- Nordhagen, Per Jonas: Torgalmenningens historie med utgangspunkt i planarbeidet etter 1916-rannen, Bergen 1992
- Thune, Nina: Gjenreisningen etter Bergensbrannen i 1916, arkitektur og byggestil (PDF), mellomfagsoppgave i kunsthistorie ved UiB 1992
