Shine on You Crazy Diamond

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Shine on You Crazy Diamond er et musikkstykke i ni deler av det britiske bandet Pink Floyd på albumet Wish You Were Here fra 1975. Sangen ble skrevet av Roger Waters, David Gilmour og Richard Wright, med tekst av Waters, i 1974, og fremført på konserter det året.^[1]. Det var først meningen at sangen skulle utgjøre et helt vinylstykke, slik som musikkstykket «Atom Heart Mother» og «Echoes», men sangen ble lenger enn ei enkel vinylside og måtte derfor deles i to deler. Sammensatt utgjør de to delene den lengste sangen Pink Floyd har spilt inn.

Stykket er en hyllest til den tidligere frontfiguren i bandet Syd Barrett. Tekstlinjer som «Remember when you were young?/You shone like the sun» viser hvor mye bandet verdsatte Barretts tid i bandet. Sangtittelen er også relatert til Barrets kallenavn: Shine on You crazy Diamond. Ordet «Diamond» kan også muligens tydes LSD, som i The Beatles' sang «Lucy in the Sky with Diamonds», og kan være en referanse til Barrets enorme forbruk av LSD.

[rediger] Del I–V

Part I (Wright, Waters, Gilmour; fra 0:00 - 3:55) begynner med flere tangentinstrumentlyder som gradvis kommer inn, laget av en VCS3-synthesizer, en ARP Solina, et hammondorgel og lyden av våte fingrer som blir gnidd rundt kanten av et vinglass fylt med forskjellige mengder vann (denne lyden kom fra et tidligere Pink Floyd-prosjetk kalt Household Objects, der bandet prøvde å spille inn et helt album uten å bruke musikkinstrumenter). Etter en stund starter et enkelt Minimoog-parti og en lengre gitarsolo av Gilmour. Denne delen ender med at deler av syntheisizerlydene gradvis forsvinner inn i bakgrunnen.

Part II (Gilmour, Waters, Wright; fra 3:55 - 6:28) begynner med et gitarriff av fire toner (B, F, G, E) som blir repetert gjennom hele denne partiet. Denne delen inneholder gitarsolo nummer to av Gilmour, og Nick Mason starter opp på trommene. Gitarriffet blir av og til kalt «Syd's Theme».

Part III (Waters, Gilmour, Wright: fra 6:29 - 8:43) begynner med en Minimoog-solo av Wright, etterfulgt av den tredje gitarsoloen av Gilmour i en mer bluesaktig stil.

Part IV (Gilmour, Wright, Waters: fra 8:44 - 11:10) Tekstpartiet. Waters synger solovokal med Gilmour, Wright og kordamer på harmonivokal.

Part V (Waters, fra 11:11 - 13:34). Denne delen har to gitarsoloer som spiller riffet fra Part II i ca. ett minutt, før Dick Parry starter en saksofonsolo. Etter en stund stopper det meste av kompet, og bare saksofon og en ARP-synthesizer blir igjen, sammen med et arpeggio-gitarriff som gradvis forsvinner i bakgrunnen. Til slutt kommer en maskinlignende dur, og sangen glir over i «Welcome to the Machine»

[rediger] Part VI–IX

Part VI (Wright, Waters, Gilmour; fra 0:00 – 5:00) begynner med en ulende vind fra avslutningen av sangen før, «Wish You Were Here» . Etter hvert kommer Gilmour inn med en bassgitar, og deretter Waters med nok en bassgitar. Wright legger så på ARP-strykere, før Gilmour starter rytmegitar sammen med trommene til Mason. En Minimoog-synth spiller så en solo, og etter to minutter legger Gilmour på en gitarsolo med en lap steelgitar.

Part VII (Waters, Gilmour, Wright; fra 5:01 – 6:05) inneholder siste vers og refreng, identisk til vokalpartiet i part IV.

Part VIII (Gilmour, Wright, Waters; fra 6:05 – 9:05) starter med Waters på elektrisk gitar, mens Gilmour spiller et arpeggio-riff, og sangan glir så over i et mer funky komp, før den sakte forsvinn i bakgrunnen, mens et synthakkord henger igjen, og sangen glir over i siste del. På konsertversjoner på In the Flesh-turnéen i 1977 ble denne delen ofte utvidet, og kunne vare i opp til 10 minutter.

Part IX (Wright, fra 9:05 – 12:31) er siste delen av verket, skrevet av Wright, og fungerer som en sørgemarsj og lovprising av Syd Barrett. Sangen inneholder stort sett bare Wright på tangenter og Mason på trommer. Mens sangen gradvis forsvinner, kan en høre en kort bit av melodien til «See Emily Play» (ved 12:07), en av Syd Barrett sine mest kjente sanger.

[rediger] Trivia

Enkelte CD-utgaver av Wish You Were Here omtaler sangene som «Shine on You Crazy Diamond Part 1» og «Shine on You Crazy Diamond Part 2». Disse utgavene inneholder nøyaktig den samme musikken som de andre utgavene.
En kjent historie fra innspillingen av sangen, er at en mann med barbert hode og øyebryn kom inn i studio. Bandet kjente, til å begynne med, ikke igjen denne personen, men oppdaget etterhvert at det var Syd Barrett. Fordi de holdt på med miksingen av albumet, måtte de ofte repetere sangene flere ganger, noe Barrett ikke skjønte noe av, siden de allerede hadde hørt sangene en gang. «Wish You Were Here» var en av sangene som ble spilt, og på spørsmålet om hva han mente om sangen, svarte Barrett at han syntes den hørtes «litt gammel ut». Han ble tatt vel i mot av bandet, og ble invitert til bryllupsfesten til Gilmour (som var samme dag), men han stakk uten å si noe.^[2] Det var siste gang de andre bandmedlemmene så Barrett.^[3] Gilmour har nylig bekreftet historien, men husket ikke hvilken sang de arbeidet med da han dukket opp.^[4]
I mars 2005 satte musikkmagasinet Q «Shine On You Crazy Diamond, Parts I–V» på 25. plass over de 100 beste gitarsangene noen sinne.