Sjøslaget den 4. mai 1823

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjøslaget den 4. mai 1823 tok sted i nærheten av Bahia, Brasil under den brasilianske uavhengighetskrigen mellom en brasilianske flåte under ledelse av den britiske admiralen Cochrane og en portugisisk flåte.

Innhold 1 Bakgrunnen 2 Involverte skip 2.1 Brasil (Cochrane) 2.2 Portugal 3 Sjøslaget 4 Etterspillet 5 Kilder

[rediger] Bakgrunnen

Ved utbruddet av den brasilianske uavhengighetskrigen ble de portugisiske styrkene konsentrerte omkring få strategiske havnebyer med stående garnisoner. Disse var Montevideo mot sør og Bahia. Med 10 000 soldater i den brasilianske hæren ble Bahia avskåret fra resten av landet sammen med flere mindre krigsfartøyer som sperret sjøveien. Men sjøblokaden var ikke god nok til å forhindre forsterkninger og i oktober 1822 sto nå 4400 portugisiske soldater under kompetente offiserer i havnebyen. Planen for portugisierne lå i styrking av deres base i Bahia fram til et utfall kunne skjer med veltrente og disiplinerte soldater som i kvalitet var overlegent de brasilianske. Men forsyningene ble mindre etterhvert månedene gikk og blokaden på landsiden var forsterket så utfall for å lette på deres forsyningsproblemet kunne ikke være mulig. Sjøforbindelsen var blitt kritisk for fortsettelse av en portugisisk nærhet i Bahia. Derfor var en sterk eskadre avlagt til Bahia fra Portugal.

Den berømte eventyreren med stor kompetanse i sjøkrigføring og erfaring i ledelse av sjøstyrker fra Storbritannia, Thomas Alexander Cochrane kom til Rio de Janeiro i mars 1823. Ankomsten satt et støkk i portugisierne og tvunget dem til å kansellerte planer om å sette blokade på Rio de Janeiro med deres sjøstyrkene, for hans aggresjon var kjent og hans planer om å angripe Bahia var ikke forsøkt skjult. En britisk fregatt, «Tartar» (36 kanoner) allerede 19. april mer enn to uker etter Cochrane stakk ut på havet med sin eskadre kontaktet portugisierne og forklare dem at et angrep kan være på vei. Den portugisiske eskadren på et linjeskip, to fregatter, 4 korvetter og fire armerte fartøyer samt to mindre fartøyer var holdt tilbake for å avvente Cochranes reaksjon. Kommandør Felix de Campos seilet ut ved 29. april og krysset utenfor kysten.

[rediger] Involverte skip

[rediger] Brasil (Cochrane)

Pedro I 74 kanoner (flaggskip, kaptein Crosbie)
Piranga 62 kanoner (Jowett)
Niteroi 38 kanoner (Taylor)
Maria da Gloria 26 kanoner (Beaurepaire)
Liberal 20 kanoner(Garcão)
Guarani 14 kanoner
Real
Imperial

[rediger] Portugal

Dom João 74 kanoner
Constitução 52
Perola 46
Princeza Real 22
Calipso 22
Regeneração 18
Activo 22
Doz de Fevereiro 26
Audaz 20
São Gaulter 20
Principe do Brazil 26
Restauração 22
Conceição 8

[rediger] Sjøslaget

Etter flere dager på kryss observerte de to eskadrer hverandre på sjøen utenfor Bahia den 4. mai 1823. Begge dannet slagorden ved å legge seg i kjølvannsorden med de mindre fartøyene beskyttet bak egne orden og kom hverandre i møte. Cochrane med hans eskadre gikk til angrep og først beskjøt de to eskadrer hverandre før linjeskipet Pedro I slo ut og brøt den portugisiske slagorden ved det åttende skipet i kjølvannsordenen. Ved dette voldsomme angrepet håpet Cochrane å kutte av de fire siste og ta disse med overlegen styrke mens de sterkeste som stod forrest, forhindres av vindsforholdene til å kunne svinge tilbake og hjelpe de siste krigsskipene. Men resten av den brasilianske eskadren kom ikke etter. Mange av de portugisiske sjømenn ombord på de brasilianske krigsskipene ville ikke lystre ordre og slåss med deres egne folk, saboterte Cochranes plan som ville ha ledet til store blodsutgytelse.

Sjøslaget ble deretter en virkningsløs artilleriduell hvor begge parter holdt avstand fra hverandre i hver sin kjølvannsorden. Brasilianere hadde dårlig krutt som gjør beskytningen svak og ineffektivt og seilføringen var dessuten ikke god som gav mindre fart og mindre manøvrering i strid. Det eneste som reddet Cochrane fra et nederlag var de Campos`s uvillighet til å risikere stor tap av liv på begge sider og derfor ikke presset på tross alle fordeler man satt med. Cochrane måtte brøt av og retirere til havnen Morro de Sao Paulo 36 kilometer sør for Bahia.

[rediger] Etterspillet

Cochrane forbitret over sjøslagets gang bestemte å fortsette kampen med pålitelige mannskap på linjeskipet Pedro I og korvetten Maria da Gloria. Med disse skipene vil han settet press på sjøforbindelsen mellom Bahia og Portugal, på sikte blokkerte portugisiske forsyninger og forhindret kontakt mellom nordlige Brazil og Bahia. Denne strategien ble meget effektiv, allerede bare to uker etter starten 18. mai var seks priser tatt, den portugisiske eskadren kunne ikke grepet inn av frykt for å ble trukket vekk for et angrep på deres havn i Bahia.

Cochrane og hans brasilianske oppdragsgiverne visst hvor viktig en sjøblokade av Bahia var så disse deretter reorganiserte den brasilianske marinen, skiftet ut de upålitelige sjømenn med engelskmenn som fungerte som kjernen for Cochranes eskadre. Over fem hundre britiske sjømenn med fortid i Royal Navy tjente i Brazils flåte ved sommeren 1823, de hadde tatt med seg overskuddslagre av viktig materiell for skipene.

De Campos realiserte Cochranes strategi og deretter seilet ut med sin eskadre for å angripe hans base på Morro de Sao Paulo på 25. mai. Men som ved sjøslaget våget han ikke å risikere et hardt slag, retirere uten å ta opp strid. På landet rundt halvøya som byen Bahia ligge på ble krigen hardere etter en ny kommandant overtok ledelsen av de brasilianske styrkene på 12 000 mann. Fra 3. juni ble det flere trefninger mellom de to hærer.

Et dristig angrep fra sjøsiden av Cochrane som forkledte sine skipene Pedro I (74 kanoner), Maria de Gloria (26 kanoner) og Real Carolina (44 kanoner) som britiske krigsskip på 12. juni inn i farvannet omkring Bahia rett for nesen på den portugisiske eskadren ble en stor ydmykelse for portugisierne. Cochrane angrepet og presset vekk fregatten Constituçâo (52 kanoner) som likevel ble ikke erobret fordi pålandsvinden var uteblitt. Men angrepet var demoraliserende på portugisierne i Bahia.

20. juni 1823 avgjort portugisierne å evakuerte Bahia og organiserte evakueringen som først startet på 2. juli. 17 krigsskip og over sytti transportsfartøyer med opptil 7000 soldater dro ut i havet, men dagen etterpå var Cochrane etter dem med Pedro I, Maria da Gloria, Niteroi og Bahia. Cochrane som ikke bare ønsket å få tatt så mange fanger og så mye krigsmateriell som mulig, hadde ordre om å avverget denne evakueringsekspedisjonen fra å når nordlige Brazil. Røft vær reddet portugisierne fra en katastrofe, men 16 skip med 2000 soldater var tatt ved 9. juli. Portugisierne måtte samlet seg på ny ved øya Fernando de Noronha etter været hadde spredte deres skipene og Cochrane dukket opp for å holde et øyne med dem og forstyrre dem etter best evne. Flytende miner var tatt i bruk av Cochrane.

I midten av juli lot Cochrane evakueringsekspedisjonen fortsatt etter å ha konkludert at portugisierne ikke hadde noe hensikt på å dra til nordlige Brazil, men mot Europa. Meget kort etter dro Cochrane til Sao Luis som var satt under beleiring av brasilianerne etter en kort, intenst kamp. Med kanonene på sitt linjeskip Pedro I tvunget han portugisierne i Sao Luis til overgivelse mot fri avmarsj 28. juli 1823.

Cochrane var mottatt som seierherre i Rio de Janeiro den 9. november, Portugals styrker hadde vært drevet vekk fra hele landet nord for Montevideo og krigen var allerede over.

[rediger] Kilder

Robert L. Scheina Latin America`s Wars The Age of the Caudillo, 1791-1899 2003 ISBN 1574884506

Order of Battle on May 4, 1823