Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Skala (musikk) - Wikipedia

Skala (musikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En skala er en tonerekke.

Innhold

[rediger] To betydninger

- Ordet skala kan brukes for å betegne det sett av alle toner/frekvenser en kan velge fra når man skal lage forskjellige melodier. Eksempelet er toner fra alle tangenter i en piano.

- Den er ofte brukt i betydningen et utvalg av toner/frekvenser som er benyttet i en gitt musikkstykke. Eksempelet er sett av toner fra alle pianotangenter berørt under avspillingen av en gitt melodi.

I den første definisjonen finnes det to hovedtyper skalaer:

[rediger] Naturskala

I naturskala relaterer frekvensen av hver tone til grunntonen ved at forholdet mellom dem kan uttrykkes med formelen ((2**x)/(3**y)). Dvs at man kan komme fra den ene til den andre ved kun på å dele/multiplisere en rekke ganger med to og/eller tre.

Naturskala har en uendelig antall toner. De intervaller med små x og y i formelen har en mye behageligere harmonisk egenskap i forhold til de med høye x og y tall. For eksempel intervallet mellom en tone og dens oktav er 2 =((2**1)/(3**0)), eller intervallet mellom A (la) og D (re) er 4/3 =((2**2)/(3**1)).

Folkemusikk pleier å følge naturskala.

[rediger] Temperert skala

I temperert skala relaterer hver tone til den neste med en fast frekvensforhold. I piano er forholdet tolvte rot av to (2**(1/12)). En pianotangent har to ganger frekvensen av den som er 12 tangenter borte til venstre (dens oktav).

Fordelen med tempererte skala er at en tilfeldig tone harmonerer med en annen på lik linje med alle de andre tonene i skalaen. Dette på grunn av den faste forholdstall imellom frekvensene. I tillegg finnes det et gitt antall frekvenser i en oktav; Dette gjør det enklere å lage instrumenter som kan gjengi alle toner i den skalaen.

Det finnes flere tempererte skala. Den med 12 like intervaller er den som brukes i vestens klassiske og populære musikk. Den med 53 like intervaller brukes i midøsten. Den med 72 like intervaller brukes i sør indisk musikk.

Tempererte skala vanligvis har intervaller som ligner de mest brukte naturskalaintervallene. Eksempelet er A-E som er 2**(7/12), dvs 659,26/440 i 12-tempererte skala og ((2**1)/(3**1)) dvs 660/440 i naturskala.

Antallet intervaller i eksisterende tempererte skala (12, 53, og 72) er ikke tilfeldig valgt. De minimaliserer den totale avstanden melom enkle naturskalintervaller og nærmeste tempererte intervall.

[rediger] Skalaer i 53 Temperert system: Makam

I 53-tempererte skala den andre definisjonen av skala (toner brukt av en melodi) har eget navn: maqam eller makam. Det finnes hundrevis av makam. Oftest holder man seg innenfor en håndfull av disse. For eksempel "Huseyni" er det makam som innholder tonerekken gitt i følgende tabell:

tone nummer (blant 0-52) 0 9 13 22 31 40 44
frekvensforhold til grunntonen 2**(0/53) 2**(9/53) 2**(13/53) 2**(22/53) 2**(31/53) 2**(40/53) 2**(44/53)
Hvis grunntonen=440Hz 440 494,96 521,54 586,69 659,97 742,41 782,28

[rediger] Skalaer innenfor 12 tempererte system

En skala gjengir toneutvalget i en toneart, eller for modale skalaer modus (kirketoneart), i ordnet rekkefølge.

Skalaer

Modale skalaer

  • Jonisk (tilsvarer dur)
  • Dorisk
  • Frygisk
  • Lydisk
  • Miksolydisk
  • Eolisk (tilsvarer ren moll)
  • Lokrisk
musikkstubb
Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu