Skrivekuglen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skrivekuglen, verdens første kommersielt produserte skrivemaskin, ble oppfunnet i 1865 av den danske presten og forstanderen ved Det Kongelige Døvstummeinstituttet i København, Rasmus Malling-Hansen(1835-1890).
Gjennom hans datter, Johanne Agerskovs bok, Hvem er Skrivekuglens Opfinder?, vet vi at Malling-Hansen i 1865 eksperimenterte med å plassere bokstavene på en porselenshalvkule, og ved hjelp av sin svoger som tidtager, fant han den plasseringen av bokstavene på tastaturet, som ga den raskeste skrivehastigheten. I motsetning til de konkurrerende maskinene, plasserte Malling-Hansen bokstavene på stempler, som gikk direkte gjennom en halvkule og ned på papiret. Han plasserte også de mest brukte bokstavene slik at de ble betjent av de fingrene som kan skrive hurtigst, og vokalene til venstre og konsonantene til høyre.
Den første modellen sto ferdig en gang mellom 1867 og 1869 men først i 1870 fikk han patent på skrivekuglen med enerett i 15 år.
På den første modellen, ble papiret festet på en sylinder, som beveget seg ved hjelp av et elektromagnetisk batteri. Så på sett og vis kan man si at skrivekuglen også var den første elektriske skrivemaskinen. Men batteriene var på den tiden også en meget ny oppfinnelse, og fremdeles relativt upålitelige og også store og tunge, så Malling-Hansen og hans mekanikere arbeidet stadig med å finne andre løsninger, som kunne overflødiggjøre batteriet.
På de første skrivemaskiner kunne man ikke lese hva man skrev før etter at brevet var ferdigskrevet, og så også med skrivekuglen. Sylinderen befant seg inne i en trekasse, som ikke er medtatt på illustrasjonen.
Malling-Hansen arbeidet kontinuerlig for å forbedre sin oppfinnelse, og i 1874 kom den neste modellen, hvor papiret nå ble festet på en vogn, som beveget seg etter hvert som stemplene ble trykket ned, slik at bokstavene kom ved siden av hverandre på papiret. Det karakteristiske halvkuleformede skrivehodet ble dog beholdt intakt på alle modellene.
I 1875 klarte så Malling-Hansen selv å konstruere en mekanisk løsning på problemet med papirføringen, som overflødiggjorde elektisiteten, og skrivekuglen fremsto nå i sin endelige og velkjente form. Prisen på skrivekuglen ble også etter hvert mer overkommelig - fra å ha kostet 1200 kroner, var prisen på en skrivekugle i 1978 kommet ned i kun 150 kroner.
Malling-Hansen utstilte sin skrivekugle på flere av de store utstillingene på 1870-tallet, og ble tildelt 1. pris medalje i København i 1872, og på verdensutstillingene i Wien i 1873 og Paris i 1878.
Til tross for et relativt jevnt salg gjennom 70- og 80-årene, ble dessverre aldri skrivekuglen noen kommersiell suksess. Den møtte sterk konkurranse blant annet fra den amerikanske Remington maskinen, som var langt billigere og bedre markedsført, om enn den skrev langt saktere, på grunn av de leddede armene og qwerty-tastaturet, som var konstruert for at ikke armene skulle vikle seg inn i hverandre ved for hurtig skriving. Den siste modellen ble presentert på den store kunst- og industriutstillingen i København i 1888, og hadde da fått både fargebånd og papirvalse. Mekanikeren Lyngbye, som hadde overtatt ansvaret for den videre utviklingen av skrivekuglen fikk 1. premie medalje på utstillingen for skrivekuglen.
Dessverre døde Rasmus Malling-Hansen i 1890, kun 55 år gammel, og den ordren han hadde hos sin mekaniker for produksjon av 100 skrivekugler, ble kansellert, og etter det ble det ikke produsert flere skrivekugler. I dag er Malling-Hansens skrivekugler svært ettertraktet blant samlere og museer, og en vanlig pris er ca 200.000,- kroner.
Norsk Teknisk Museum har en skrivekugle i sin samling, men den er dessverre for tiden ikke utstilt.
